Foto: Bildbyrån

I disse tider har jeg kjent at fotball er uvesentlig.

Jeg har akkurat kommet ut av to ukers karantene etter ti dagers treningsleir i Marbella. Det har gått helt fint. Peanuts for en god sak. For noen år siden var jeg i isolasjon over flere år da vi opplevde å leve med en datter med leukemi. Alt går når alternativet er så mye verre!

Slik er det nå også, folkehelse og den fellesdugnaden vi står midt oppi setter ting i perspektiv. Det handler om å respektere situasjonen, ikke bruke energi på ting man ikke får gjort noe med, gjøre ting man ellers ikke gjør og lete etter nye ressurser. De siste dagene har jeg derimot begynt å kjenne på hvilken rolle fotball, og idrett generelt, har i vårt samfunn. Fotballen er ikke uviktig, selv i situasjonen samfunnet står i nå om dagen.

At fotballbanene på Sunnmøre er stengt er både trist og leit, og etter min mening går det stikk imot anbefalingene som har kommet fra Folkehelseinstituttet (FHI). FHI ønsker at barn, ungdom og voksne skal komme seg ut og bevege seg. Forutsetningen er at man ikke har symptomer, holder seg i grupper på maksimalt fem personer og at man holder god avstand.

Barn og ungdom har mistet to av sine tre, for mange, forankringspunkt i form av skole og idrett. For flere av disse vet vi at hjemmet ikke er et forankringspunkt, snarer tvert imot. Alle blir preget av det. Mange håndterer det bra, men det er også mange som sliter. Bare de siste dagene har jeg blitt fortalt historier fra virkeligheten rundt omkring i landet på praktiske konsekvenser for barn og unge i disse tider. Mye verre enn jeg kunne tro var mulig. Konsekvenser som vil være dramatiske for den det gjelder, familiene og samfunnet. Man kan ikke undervurdere idretten sin rolle i folkehelseperspektivet. Fotball og idrett er en av de viktigste hjørnesteinene hos en ekstremt stor andel barn og unge. Det er en arena for fysisk fostring, samhold, mestring og glede. Dette er elementer som for mange ikke kan erstattes på andre arenaer. Nå står de igjen med familien, og blir passivisert med alle de konsekvensene det får.

Så kan man si at den prisen må man betale i disse tider. Ingen tvil om at det primære nå er å redusere og bryte ned omfanget av coronaviruset. Men det går an å tenke to tanker samtidig. Man må selvfølgelig kunne forvente at voksne folk forholder seg til retningslinjene som kommer fra helsemyndighetene. At voksne folk ødelegger med å befolke fotballbaner er rett og slett skremmende. Her må internjustisen løftes opp, det må være et felles ansvar å kunne si fra på en respektfull måte med en respektfull respons i retur.

At barn under 15 år klarer å forholde seg til anbefalinger kan diskuteres. Dette mener jeg man enkelt kunne løst ved å kreve at man har med seg en voksen på banen eller anlegget. Eller at klubbene legger til rette for en vaktordning innenfor gitte tidspunkt. Vi kan ikke la dem som bryter reglene ødelegge for mulighetene for god livskvalitet og folkehelse blant alle barn og unge som har godt av å bevege seg, leke og trene på alle de flotte banene rundt omkring på Sunnmøre.

Jeg ser ikke mørkt på å få korrigert de som bryter retningslinjene på fotballbanen. Utfordringen er alle hysteriske folk, «forståsegpåere» og påtatte eksperter som skal ha en mening om alt og alle. Uten at kunnskapen eller forståelsen av retningslinjer og helhet nødvendigvis er terningkast 6. Og det er mye å være hysteriske for, og ha meninger om, i disse tider. Rett eller galt. Problemet er at det stilles ukritiske spørsmål ved alt som blir gjort. Dette sprer frykt og usikkerhet, og gjør at stadig flere blir usikre på hva som egentlig er rett og galt. Alt blir gråsone, og budskapet fra myndighetene blir på denne måten pulverisert.

Barn, unge, voksne og idretten blir dermed engstelig for å bli fremstilt som selvopptatte og velger å vike for de hysteriske og «forståsegpåerne». Pust med magen og tenk dere om før dere kritiserer og engster dere for alt og enhver. I disse tider er signalene alle sender sterke og viktige. Dette ender altså med at NFF velger å oppfordre alle klubber i Norge om å stenge banene. På lik linje med at de som kjenner på symptomer, som strengt tatt burde vært til doktor, velger å la være da det i disse tider er andre som trenger det mer. Det kan få, og har fått, katastrofale følger. Dette på tross av at retningslinjene fra myndighetene har vært veldig tydelige, og på grunn av at budskapene har blitt pulverisert på veien til mottaker.

Jeg mener ikke idrettsarenaer skal være åpne for enhver pris. Men, så lenge det går å kombinere utryddelse av coronaviruset og bruk av fotballbaner vil det være en kjempefordel. Den siste uken har jeg fulgt nøye med på jobben myndighetene har lagt ned. De fortjener skryt. Jobber døgnet rundt for å se bak resultater, konsekvenser og legge til rette for mest mulig bærekraft når dette en gang er over. På lik linje med at jeg er stolt og imponert over det norske helsevesenet som legger ned en enorm jobb i behandling og forberedelser til det som kommer, butikkeiere og ansatte som holder hjulene i gang for å gi oss energi, og lærerne som holder læringsprosessen i gang med hjemmeundervisning.

Jeg er ikke like imponert over folk som spaserer forbi fotballbaner i klynger, hvisker og tisker og tar bilder av ungdommer som spiller ball i treergrupper med god avstand mellom hver enkelt.

Med fare for å bli oppfattet som selvopptatt. La oss stå sammen for alle med mål om å komme oss gjennom denne ekstraordinære tiden på en best mulig måte. Med tanke på konsekvensene på både kort og lang sikt.

Og fotballen, både topp og bredde, vil garantert bli et positivt og viktig samlingspunkt når viruset er eliminert. På trening. På mange store kamper på CLS og rundt omkring på Sunnmøre.

Sportslig hilsen
Bjørn Erik Melland

Vi oppfordrer alle med hjerte for AaFK til å kjøpe sesongkort til 2020-sesongen og samtidig bli medlem i klubben. Vi er evig takknemlige til dere som har gjor det allerede, og håper at enda flere gjør det samme.