– Vi må hele tiden spørre hva vi kan lære

Foto: AaFK

Gjennom analyser av VM-fotball, fakta fra FIFA-rapporter og felles diskusjoner undersøkte trenerne hvilke utviklingstrekk fra toppfotballen som kan være relevante for AaFK.

– I hverdagen springer man liksom. Derfor er det viktig av og til å stoppe opp og zoome ut, sier klubbens trenerutvikler Ramin Kiani.

Det er en arbeidsform klubben har benyttet jevnlig det siste halvannet året. Tidligere har trenergruppen blant annet studert Champions League-fotball for å identifisere interessante utviklingstrekk og diskutere hva som kan overføres til egen hverdag.

Et sentralt begrep i arbeidet er «overføringseffekten»: Hva kan AaFK faktisk ta med seg fra fotballen på aller høyeste nivå?

Under fagdagen tok trenerne blant annet for seg angreps- og forsvarsspill fra VM. De så på konkrete situasjoner og diskuterte problemene det angripende laget ble stilt overfor – og hvordan disse problemene ble løst.

Et eksempel var utviklingen innen høyt press, der stadig flere lag benytter mann-mann-markering.

– Hvordan løste lagene det? Hvordan skaper man flere frie spillere mot mann-mann-markering? Hva kan man gjøre, og hva innebærer det? Dette er interessante spørsmål å diskutere, sier Kiani.

Med utgangspunkt i FIFA-rapporter og videoklipp ble diskusjonene både faktabaserte og praktiske.

Men målet er ikke å kopiere det som skjer i toppfotballen.

– Dette er toppfotball på verdensnivå. Noen ting går ikke an å oversette direkte til vår kontekst, mens andre ting er veldig interessante å se på. Det viktige er at vi vurderer hva som faktisk kan brukes hos oss.

En del av AaFKs nye strategi

Fagdagen er også en del av klubbens nye strategi og ønsket om å skape en sterkere kultur for kontinuerlig utvikling. For trenerne innebærer det å sette av tid til egen kompetanseutvikling, samtidig som de får muligheten til å utfordre hverandre faglig.

– Det handler om å ha en drivkraft i hverdagen. Aktiviteten innebærer også at trenerne avsetter og investerer tid i seg selv for å videreutdanne seg, sier Kiani.

Etter den felles diskusjonen er det opp til hver enkelt trener å ta med seg erfaringene tilbake til sin egen hverdag.

Spørsmålet blir da: Finnes det noe fra analysene som kan implementeres i hverdagen jeg selv er en del av?

Svaret skal ikke nødvendigvis være det samme for alle lag eller aldersgrupper.

– Alt skal skje innenfor vår kontekst. Det er det som er viktig, understreker Kiani.

Skal skape en oransje tråd fra G15 til A-laget

Kianis rolle i AaFK handler ikke bare om å arrangere faglige samlinger. Som trenerutvikler skal han være en sparringspartner og en kritisk venn for trenerne i hverdagen. Samtidig har han et metodisk ansvar for hvordan klubben ønsker å spille og trene.

– Hvordan vi spiller og hvordan vi trener henger sammen. Hvordan vi trener skal henge sammen med hvordan vi skal spille. Vi ønsker noen objektive referanserammer som gir trenerne retningslinjer.

Målet er å skape en tydeligere oransje tråd gjennom utviklingsløpet i klubben, fra spillerne kommer inn i G15 og hele veien opp mot A-laget.

– Vi ønsker at 15-åringene som kommer hit skal skoleres i en form for progresjon fra G15 og opp til A-laget, slik at det henger sammen.

Det betyr ikke at alle aldersgrupper skal gjøre nøyaktig det samme. Tvert imot skal kravene utvikle seg i takt med spillerne.

– Spillerne skal ikke få ulike beskjeder i de forskjellige delene av spillet. Beskjedene og prinsippene er de samme. Forskjellen er at tiden og plassen spillerne får til å ta beslutninger gradvis blir mindre.

Dermed må spillerne etter hvert kunne gjenkjenne situasjoner raskere og ta bedre beslutninger under større tidspress.

– Det er forskjellen mellom G15, G17, G19 og etter hvert A-laget.

Trenerne skal også utvikles

For Kiani er dette selve kjernen i trenerutviklingsrollen: Å bidra til at både trenere og spillere utvikler seg over tid.

Gjennom fagdagene, diskusjonene og det daglige samarbeidet ønsker AaFK å bygge en kultur der trenerne kontinuerlig stiller spørsmål, søker ny kunnskap og vurderer egen praksis.

For det er kanskje nettopp det som er poenget med å zoome ut: Ikke å finne én fasit, men å få nye perspektiver som kan gjøre AaFK litt bedre når man zoomer inn igjen.