Utespilleren som ble toppkeeper

Foto: Srdan Mudrinic

Bergenseren ankom AaFK fra Tromsø tidligere i vinter, og har kommet godt i gang i sin nye klubb. 

Utespiller i Varegg

29-åringen har i flere år vært nummer 1 hos "Gutan", og er mer enn klar for å ta opp kampen om førstekeeperplassen i AaFK med Andreas Lie. De siste sesongene har flere utfordrere forsøkt, men Andreas har gjort plassen til sin. 

- Det hadde vært uaktuelt å komme hit om det ikke var en rettferdig konkurranse om førstekeeperplassen. Sånn må det også være i toppidretten. Den beste skal være på laget. Det er slik i de fleste klubber, så det er ikke noe nytt for verken Andreas eller meg, sier Gudmund, som i tillegg til Tromsø har erfaring med Eliteserie-fotball fra Vålerenga og Sarpsborg 08.

- Som de fleste andre begynte jeg å spille fotball i førsteklasse. Jeg spilte for Varegg i Bergen. Som mange andre hadde jeg drømmer, både om landslaget og Manchester United. For min del virket det aldri helt realistisk. Jeg spilte fotball og hadde det noenlunde artig med det. Det var først da jeg flyttet til Oslo i januar 2008 at jeg begynte å satse på fotball, da som keeper. 

Gudmund er veldig glad i Tromsø, og tilbrakte flere sesonger hos "Gutan". Her fra bortekampen mot Stabæk sommeren 2019. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN

Det var i 14-15-årsalderen at AaFKs nyervervelse dro på seg keeperhanskene på permanent basis. Da hadde han i hele oppveksten vekslet på å være utespiller og målmann, men primært lagt ned en innsats utenfor sekstenmeterstreken.

- Sett i ettertid var det nok et godt valg. Jeg hadde nok ikke fått så veldig mange kamper i Eliteserien som utespiller, mener Gudmund, som bestemte seg for å satse alt på å bli profesjonell fotballspiller da han flyttet til Oslo for å begynne på WANG Toppidrett i 2008.

Nært forhold til Tromsø

I hovedstaden ble den relativt ferske målvakten en del av Vålerengas juniorlag.

- Det er veldig mange fine folk i og rundt Vålerenga. Det er det ikke tvil om. Jeg var der i mange år. Jeg ble en del av juniorlaget like før jeg fylte 17 år, og så var jeg kun med A-laget fra sesongen etter, i 2009. Jeg var ung A-lagsspiller med alt det innebærer i fotballens hierarki, forklarer Varegg-gutten, som fikk totalt 36 kamper for Oslos stolthet før overgangen til Tromsø før 2015-sesongen. Da hadde han i mellomtiden vært på utlån hos Sarpsborg 08.

I "Nordens Paris" ble Gudmund liv totalforandret.

Vålerengas Mohammed Fellah (t.v.) og Aleksander Solli med keeper Gudmund Kongshavn på ryggen, takker publikum etter vennskapskampen i fotball mellom Vålerenga og Liverpool på Ullevaal stadion i Oslo sensommeren 2011. Kampen endte 3-3. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

- Det var der jeg møtte Ida, som nå er kona mi, og sammen har vi en haug med barn. Jeg var lenge i Vålerenga, men det var kun en liten periode i løpet av oppholdet at jeg var førstekeeper. Jeg sto høsten 2012, hele 2013 og starten av 2014. Utenom det sto jeg ikke så mye. Med unntak av slutten av fjoråret har jeg spilt alt av kamper i Tromsø. Jeg hadde det veldig fint både på og utenfor bana. Jeg er glad i veldig mange mennesker i klubben og i byen, og ikke minst i området. Vi har jo hus der oppe, og fruen er jo fra Tromsø. Svigerfamilien min er også der oppe, forteller den imøtekommende målvakten, og legger ikke skjul på kjærligheten til verken Tromsø eller familien. 

Ida og de tre barna flytter til Ålesund og nærmere bestemt Larsgården 13. mars. Gudmund har gått uten dem siden han ankom Sunnmøre, og kjenner på et savn. 

- De kommer nedover i midten av mars, etter at vi har vært i Marbella på treningsleir. Det gleder jeg meg veldig mye til. Over tid er det litt trist å gå alene. Når jeg nå er alene her nede en periode, kjenner jeg at det er uvant å ha mer tid. Nå skal jeg være så ærlig å innrømme at det var litt deilig de første dagene. Jeg har sovet ut og hatt det litt roligere rundt meg. Det er deilig, og jeg er sikker på at alle mødre og fedre er enige. Selvfølgelig, når dagene går, så savner jeg dem mer og mer, sier han og får under intervjuet et bilde tilsendt fra kona i Tromsø, hvor hun pakker og vasker ned i huset de skal leie ut. På bildet har Ida på seg bryllupskjolen. 

I Aalesund danner Gudmund en keepertrio sammen med Andreas Lie og Enock Mawete. Foto: Srdan Mudrinic.

Gudmund smiler. 

- Se da. Det er godt gjort å passe inn i den når man har født to barn på tre år, sier sisteskansen og blir varm i kjakene. - Man har mye å gjøre når man har tre barn, fortsetter han. - Så jeg kjenner på dårlig samvittighet for at fruen er i Tromsø med ungene mens hun pakker og vasker ned. Samtidig sitter jeg her nede og kjenner på at jeg plutselig har god tid, fortsetter han.

Leier i Larsgården

Gudmund har gjort en del av jobben, han også. Han har blant annet fikset bolig. Familien på fem skal leie huset til Bjørn Helge Riise i Larsgården, og i skrivende stund er Gudmund i ferd med å gjøre seg kjent i området. 

- Jeg har vært i området et par ganger og undersøkt litt rundt barnehage og skole, lekeplasser og idrettsmuligheter for barna. Det virker som et veldig koselig og fint sted å bo. Beliggenheten er god, og det ligger nært viktige tilbud for en småbarnsfamilier, lyder vurderingen. 

En konsentrert Gudmund følger med på hvor ballen kommer. Her i aksjon på AaFK-trening i slutten av februar. Foto: Srdan Mudrinic.

Sitt eget hus i Tromsø skal familien leie ut til fire mekanikere i Widerøe. 

- Det er så mange omkostninger med kjøp og salg av hus. Når vi også ble enige om å først ta ett år i AaFK før vi ser hvordan det går, så starter vi med å leie ut huset vårt der oppe i nord, og så leier vi et hus her i Ålesund, forklarer keeperen.

Ledertype?

Om oppholdet vil vare lenger enn ett år avhenger nok av om Gudmund klarer å kjempe til seg plassen mellom stengene. Han har fått godt med spilletid i oppkjøringen, og kan definitivt karakteriseres som en keeper som liker å dirigere og rope ut instruksjoner. Er han en naturlig leder, mon tro? 

- I utgangspunktet får det være opp til andre å bedømme, men når man står bakerst ser man det aller meste av det som foregår på bana. Mer eller mindre alle jeg har spilt med setter pris på å få informasjon fra keeper. Det er bra for både lagkameratene mine og meg selv. Når man står i mål kan det av og til ta tid mellom hver gang man er involvert, så da er det å snakke mye en fin måte å holde seg inne i kampen på. For meg er det nok ikke et bevisst valg, men bergensere liker å høre sin egen stemme, humrer Gudmund. 

Han er blitt varm i trøya. Det er det lett å merke. Ikke er det vanskelig heller, det å komme inn i varmen i et i inkluderende AaFK-miljø. 

- Det har vært utrolig fint å være ny her i Aalesund. Jeg kjenner noen av spillerne fra før, og har spilt mot de fleste. Jeg visste hvem mange av dem var fra før, og mange visste sikkert hvem jeg var også. Gjennom fotballen blir man kjent med folk. Fotballen er viktig for integrering, slår Gudmund fast. 

AaFKs nye keeper i aksjon mot Bodø/Glimt på Color line Stadion. Foto: Srdan Mudrinic.

- Det er en godt sammensatt gjeng her i Aalesund. I en del andre lag er det tydelige grupperinger, men slik er det ikke her. Det er mer sammensveiset. Folk går godt overens med hverandre. Vi har det hyggelig sammen, men samtidig skal det være konkurranse. Slik må det være, konstaterer han, og har klokketro på et godt 2020. 

- Alle har fått med seg hvor godt Aalesund gjorde det i fjor. Det var meget imponerende. Jeg er veldig optimistisk for 2020, sier han. - Både på mine egne og klubbens vegne.