- Stolt, ydmyk og evig takknemlig
En av klubbens største legender gir seg etter 13 sesonger.
Foto: Mikael Ruud, NTB og Bildbyrån.
Kjære AaFK-familien.
Den siste tida har jeg ikke spilt så mye fotball som jeg hadde håpet på. Jeg har en lang periode slitt med en leggskade som sitter i. Det har vært smertefullt, og det voldsomme ubehaget har dukket opp gang på gang, helt til det ble uutholdelig. Jeg har operert, men skaden tar voldsomt med tid og krefter å lege. Derfor har jeg tatt den ekstremt vanskelige beslutningen om å gi meg etter denne sesongen. Jeg håper av hele mitt hjerte, og jobber for det hver eneste dag, å kunne komme tilbake på bana før sesongen er over. For å spille foran våre trofaste supportere på Color Line Stadion for siste gang, for å vise dere min takknemlighet for utrolig fine år. Jeg skal ta farvel med Color Line Stadion og Norges råeste publikum! Det kommer til å bli veldig spesielt.
Min fotballkarriere startet på midten av 90-tallet, nærmere bestemt i 1994 - året det norske fotballandslaget spilte sitt første VM siden 1938. Selv var jeg fem år gammel og fersk fotballgutt i Oslo-klubben Oppsal IF i '94. De neste 27 årene skulle gi meg mange innholdsrike øyeblikk - de aller fleste i AaFK.
Veien til Nordvestlandet gikk via Nordstrand, hvor jeg spilte én sesong før turen gikk videre til Vålerenga sin ungdomsavdeling. Jeg ble en del av A-laget, og fikk to sesonger der, som blant annet resulterte i cupgull i 2008. Året etter ble VIF enige med AaFK om en utlånsavtale som i utgangspunktet skulle vare i tre måneder. Et lån på tre måneder ble til en permanent overgang og 13 sesonger hos Sunnmøres stolthet. 13 sesonger og veldig mange gode minner.
I løpet av mine første sesonger på Sunnmøre var jeg med på å bli cupmester to ganger. Vi var en god gjeng som også fikk prøve oss i Europa. Helt fantastisk! Utrolige opplevelser for en gutt som ennå var i starten av 20-årene!
Nå sitter jeg her, 31 år gammel, som kaptein for klubben som med årene har tatt større og større plass i hjertet mitt. Jeg kan se tilbake på mange sesonger i tangotrøya, innholdsrike år som har gitt meg vennskap som vil vare livet ut, lærdom, opplevelser og kunnskap jeg tar med meg videre. Jeg har hatt trenere som har hatt troa på meg, som har veiledet meg, støttet meg og løftet meg. Jeg har spilt sammen med en rekke gode spillere, kamerater fra Ålesund, Måløy, Sverige og Jamaica. Jeg har venner fra hele verden, kompiser som jeg har delt garderobe og bane med, som jeg har delt oppturer og nedturer med. Jeg har vært med på opprykk, nedrykk, vunnet cupgull, spilt Europa League-kvalifisering og vært med i medaljekamp på norsk fotballs øverste nivå. Jeg har flere hundre kamper for AaFK, og mange av disse har vært på et fullsatt Color Line Stadion. Det gjør noe med en fotballspiller å bli møtt av brølet fra 10.000 elleville sunnmøringer! Det kan egentlig ikke beskrives. Det kan heller ikke følelsen jeg fikk da jeg under kick off i 2018 ble presentert som ny AaFK-kaptein fra scena på Terminalen foran flere hundre supportere som fikk meg til å føle meg svært ønsket i den rollen.
Tusen takk til alle dere jeg har blitt kjent med i og rundt klubben. Støtteapparat, supportere, frivillige og samarbeidspartnere. Tusen takk til dere som har vært der for meg og familien min, for gutta på laget og AaFK. Tusen takk til alle dere, unge som gamle, som har gitt meg positiv feedback på gata, på butikken, utenfor stadion, fra tribuneplass og i sosiale medier.
Sist, men ikke minst; tusen takk til familien min. Dere betyr alt for meg. Dere er der for meg på hjemmebane hver eneste dag. Min kjære Marita har støttet meg i tunge stunder, som da jeg ødela korsbåndet i 2014, og da vi rykket ned i 2017 og 2020. Det å ha noen der, som smiler mot deg og deler både gode og mindre gode stunder, er uvurderlig. Jeg har opplevd mye som fotballspiller, og enda rikere har jeg blitt av å dele livet med Marita og to små barn, som jeg bygger hus sammen med på vakre Sjøholt. Vi flytter inn 1. november og gleder oss vilt! I tillegg må jeg få rette en enorm takk til familien min i Oslo, som har lagt ned tusenvis av timer for å forme den jeg er i dag, både som fotballspiller og menneske. Venner og familie i Oslo har betydd, betyr og vil alltid bety enormt mye for meg. Jeg håper dere forstår hvor mye!
Når sesongen er over er jeg ikke lenger fotballspiller. Det kommer til å bli rart å ikke skulle sette seg i bilen, kjøre vestover fra Sjøholt til Color Line Stadion, spise frokost på stadion, skifte til treningstøy og starte arbeidsdagen på irrgrønt kunstgress sammen med over 20 kompiser.
Det er fremdeles noen måneder igjen av sesongen. Vi har mye å kjempe for. Vi er med i toppen av tabellen, vi er på skuddhold når det gjelder å kjempe oss tilbake til Eliteserien. Vi er kvalifisert til 3. runde i cupen, og veien til Ullevaal blir kortere for hver runde. Selv jobber jeg knallhardt for å kunne bidra på matta før sesongen er over. Håper det vil skje så raskt som mulig.
Samtidig vet jeg at det er et liv etter fotballen, og det vil by på nye opplevelser, vennskap og erfaringer. Når ett kapittel avsluttes, så begynner et nytt. Akkurat nå, i skrivende stund, vet jeg ikke hvilken jobb jeg skal over i - annet enn at det blir her på Sunnmøre. Vi trives her. Det er her Marita og jeg har skapt oss et liv sammen. Det er her vi hører til. Jeg er med andre ord på jobbjakt. Om noen tenker at en Oslo-gutt med hjerte for Sunnmøre kan være aktuell å ta en prat med, så er jeg åpen for det aller meste. Jeg gleder meg til å se hva framtida bringer.
Stolt oransje og blå! For evig AaFK!
Fredrik.
