Standhaftig sisteskanse

Foto: NTB Scanpix

På kveldstid tirsdag 19. oktober 2004 fant Ivar Morten Normark fram telefonen og tastet nummeret til Andreas Lie. 17-åringen, som var hjemme hos familien på Lerstad, plukket opp røret og fikk snart en beskjed han aldri vil glemme.

- I morgen er du i elleveren mot Start på Kråmyra.

Kriblet i kroppen

Det var tredje siste serierunde. Fotballfeberen var skyhøy på Sunnmøre, og AaFK var på alles lepper. Tangotrøyene var klare for opprykk, og nå gjensto kun tre kamp av sesongen - denne onsdagen mot Start fra Kristiansand. Med få kamper igjen av sesongen kjempet de to lagene om seriemesterskapet i 1. divisjon. 

Den unge målvakten, som i mange år hadde heiet fram Aalesund fra tribuneplass, skulle få sin debut for Sunnmøres stolthet, attpåtil i en av de aller siste kampene på ærverdige "Myra". Gjennom store deler av 90-tallet hadde Andreas, tvillingbror Oddbjørn og resten av familien fulgt de oransje fra spill i 2. divisjon foran en håndfull tilskuere, via Ivar Morten Normarks fotballrevolusjon, til å bli hele Sunnmøres kjæledegger. 

- Jeg husker at det kriblet godt i kroppen da jeg fikk beskjeden om at jeg skulle starte. Det var mye nerver. Jeg tror ikke jeg har kjent på sånne nerver senere i karrieren, forteller Andreas og smiler. 

Andreas Lie redder et skuddforsøk under eliteseriekampen mellom Strømsgodset og Aalesund på Marienlyst stadion i 2016 .Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Den 17 år gamle Lerstad-gutten leverte en god kamp mellom stengene på Kråmyra. Sørlendingene vant oppgjøret 1-2 og sikret seriemesterskapet, men for den unge målvakten markerte kampen et viktig steg i retning av en innholdsrik fotballkarriere. 

  - Da dagen kom følte jeg meg i god form. Jeg hadde hatt god utvikling siden jeg kom fra Herd før sesongen, og var trygg på egne ferdigheter. Jeg føler at jeg spilte en god kamp selv om vi tapte, forklarer mannen som de fire siste sesongene har vært AaFKs ubestridte førstevalg bakerst i banen.

Til Hødd

Selv om debuten på A-laget kom tidlig, klarte ikke Andreas å tilrive seg førstekeeperplassen i AaFK i sin første periode i klubben. Mer rutinerte Kim Deinoff voktet buret i majoriteten av kampene i 2004, og til 2005-sesongen hentet Aalesund en diger amerikaner ved navn Adin Brown. Konkurransen var stor for Andreas, som på det tidspunktet var tangotrøyenes tredjevalg. Det var nok uansett alt for mye å forlange at det svært unge keepertalentet skulle være sunnmøringenes førstevalg som keeper i Tippeligaen. 

Våren 2005 ble han utlånt til 1. divisjonsklubben Hødd, hvor han fikk debuten borte mot Mandalskameratene midt i juli. Da sesongen var over i november hadde unge Lie voktet buret i seks seriekamper. Øystein Myklebust var førstevalget og sto de fleste av matchene. 

  - Utlånet til Hødd gjorde godt. Jeg kom med på U21-landslaget, der jeg var en del av en gruppe med spillere som var både to og tre år eldre enn meg. Kamperfaring og kamparena er veldig viktig for en spillers utvikling. Sett i ettertid burde jeg prioritert akkurat det på et tidligere tidspunkt, reflekterer Andreas.   

Andreas Lie går hardt inn i en duell med Fredrikstads Amin Askar under eliteseriekampen i fotball mellom Aalesund og Fredrikstad på Color Line Stadion i 2009 .Foto: Svein Ove Ekornesvåg / SCANPIX

Hard konkurranse

I 2006 var han tilbake i Aalesund, som nå var i 1. divisjon. AaFK rykket ned fra Tippeligaen i 2005, og hadde som mål å rykke rett opp igjen. Kim Deinoff hadde forlatt klubben, men den tidligere omtalte amerikanske målvakten var fremdeles i AaFK - og han gjorde sakene sine veldig bra. Brown spilte majoriteten av kampene, men Andreas slapp til ti ganger.

I årene som fulgte måtte lysluggen finne seg i å spille andrefiolin i klubben han elsket, først bak nevnte Brown, deretter bak Anders Lindegaard. I 2010 dro Andreas fra Aalesund i søken etter mer spilletid, og endte opp i Odd.

- Sett i ettertid burde jeg dratt fra Aalesund tidligere for å få nok spilletid. Jeg hadde et sterkt ønske om å lykkes i klubben min. Kanskje var jeg for tålmodig? Vi hadde gode keepere som ikke lot meg få så mange muligheter de første årene, sier han.

Alvorlig skade

Selv om han spilte fotball i en annen klubb på motsatt kant av landet, bar Andreas alltid på et brennende ønske om å vokte Aalesund-buret som klubbens nummer 1. I 2013 returnerte han til AaFK. Borte var amerikanske og danske utfordrere. I stedet hadde en ung mann fra Ellingsøya imponert nok til å bli satset på.

 - Da jeg kom tilbake til Aalesund i 2013 fikk jeg beskjed om at Sten Grytebust var førstevalget, og at jeg var i utfordrerposisjon. Etter hvert ble klubben og jeg enig om at jeg skulle finne meg en kamparena. Det ble Hødd, og der fikk jeg god matching, sier Andreas.

Oppholdet i Hødd ga ham mye. Han var en sentral brikke i et godt lag, som i 2013 kjempet i toppen av vår nest øverste divisjon. De blåkledde fra Ulsteinvik, som året før hadde vunnet cupen, hadde et sterkt lag under Lars Arne Nilsens ledelse. Blant den ålesundske keeperens lagkamerater var blant andre Sivert Heltne Nilsen, Fredrik Aursnes, Pål André Helland og Eirik Ulland Andersen.

- Vi var bare et par poeng unna å rykke direkte opp fra 1. divisjon. Jeg hadde en bra sesong, men med tre kamper igjen av sesongen pådro jeg meg en prolaps som satte meg tilbake. Hadde ikke det skjedd, så hadde jeg nok vurdert alternativene mine. Interessen for mine tjenester var på det tidspunktet stor. Skaden gjorde at jeg måtte forholde meg til kontrakten med Aalesund og bygge meg sakte, men sikkert opp. Jeg brukte nesten halvannet år på å få full følelse i tær og føtter, forteller 87-modellen.  

Mikkel Kirkeskov, Aalesunds keeper Andreas Lie og Stabæks Luc Kassi i Eliteseriekampen i fotball mellom Stabæk - Aalesund på Nadderud Stadion i 2017. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Takker Frank

AaFK-keeperen kjempet seg likevel tilbake, godt hjulpet av blant andre Frank Mathiesen, keeperlegenden som i en årrekke har vært tangotrøyenes målvaktstrener. God støtte og oppfølging fra Frank har bidratt til at den sympatiske målvakten fra Lerstad vært AaFKs ubestridte ener de fire siste sesongene. Andreas fullroser Frank, som han kaller en av Norges desidert beste keepertrenere.

- Det er bare å se på hvilke keepere han har fått fram. Han har solgt en keeper til Manchester United, og i tillegg fått fram målvakter som har kamper på både A-landslaget og U-landslagene. Han er etter inn mening blant de beste keepertrenerne i landet. Resultatene taler for seg. Han har fotballfaglig bakgrunn og forståelse for keeperrollen. I tillegg har han evnen til å lære og utvikle seg. Han er også et godt medmenneske som det er enkelt å kommunisere med, mener Andreas. 

- Frank er et stort forbilde for meg. Det har han vært siden jeg begynte å følge Aalesund på Kråmyra på 90-tallet. Det var naturlig at han ble det. Han har vært den viktigste personen for min fotballkarriere. Jeg har mye å takke ham for, sier Andreas, som husker at han fikk forbildets caps etter en kamp på "Myra". Hvor skyggelua til keeperen fra Ørskog er nå, vet ikke Andreas. Den har han rett og slett rotet bort. 

Tilliten som førstekeeper derimot, har han ikke skuslet vekk. I alle sine år som tangotrøyenes nummer 1 har han hatt habile utfordrere, men det har aldri vært tvil om at Andreas har vært førstevalget. I 2020 er det Gudmund Broks Kongshavn som skal utfordre 32-åringen. I tillegg har laget den fremadstormende Enock Mawete i sine rekker. Andreas skryter av sine konkurrenter, men har ingen planer om å la verken Gudmund eller Enock ta plassen på laget. 

Spesiell situasjon

Midt i sesongoppkjøringen ble Andreas og lagkameratenes fotballhverdag totalforandret. Utbruddet av coronaviruset gjorde at spillerne ble satt i to ukers karantene etter at de kom tilbake fra treningsleiren i Marbella. I fem uker trente spillerne på egenhånd før de for kort tid siden fikk returnere til Color Line Stadion for fellestreninger. 

- Jeg hadde trent hardt og bra, og var klar for seriestart. Coronakrisen var et hardt skudd for baugen, men klubben har taklet situasjonen på en god måte. Jeg håper og tror at vi er godt rustet når ballen begynner å rulle igjen. Det er vanskelig å spå når det vil skje, men vi skal være klare, slår han fast. 

- Det jobbes hardt hos Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball med en veileder som skal være retningsgivende for gjennomføring av treninger og kamper. I vår hverdag er vi allerede veldig bevisste på smittevern. Hver eneste økt og øvelse kommer med grundige tanker og gjennomgang av tiltak. Det er i bevisstheten vår hele tida, sier han.

Andreas Lie strekker armene i været når dommer Dag Vidar Hafsås blåser av eliteseriekampen mellom Aalesund og Strømsgodset på Color Line Stadion i 2016. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

Selv med to små barn som ikke har kunnet være i barnehage på grunn av situasjonen, fikk Andreas trent godt før det ble åpnet opp for fellesøkter. Det takker han samboer Linn for. 

- Det har gått greit, men det er utfordrende med to små hjemme og en samboer i jobb. Da blir det mer enn 100 prosent jobb, men jeg har en fantastisk samboer som har lagt forholdene godt til rette. Jeg har fått trent bra i denne perioden, sier 32-åringen, som i tillegg til familieliv og karriere som toppspiller har vært opptatt med studier. 

- Jeg har trenerkurs, og kunne nok valgt den retningen, men jeg vil gjerne jobbe med noe annet enn fotball. Jeg vil bryne hodet mitt på andre områder. Skulle det vært jobb innen fotballen, måtte det blitt administrativt i så fall. Jeg tar nettstudier innen journalistikk ved Høyskolen Kristiania, og er straks ferdig. Jeg har dermed noe å falle tilbake på når fotballkarrieren en dag er over. Jeg er glad i å skrive og kommunisere. Det er både lærerikt og interessant, så får vi se om det blir jobb innen journalistikk, PR eller markedsføring. Det får tida vise, forklarer han engasjert. 

Per nå, og etter planen i flere år framover, er fokuset på jobben som keeper. Andreas og lagkameratene er tilbake i Eliteserien, og der akter de å etablere seg på nytt. 

- Vi må prøve å holde oss. Som et nyopprykket lag er det målsetting nummer én. Vi hadde fantastisk flyt og presterte veldig godt i OBOS-ligaen, men fotball handler om å gjenskape prestasjoner. Det er lettere sagt enn gjort. Vi får ha en målsetting om 30 poeng. Det skal holde, får vi håpe, avslutter han.