- Skylder bestefar alt

Kraftspissen fra sagaøya ble interessert i ballek som treåring. Kjærligheten til lærkula har gått i arv fra bestefaren, som selv har bakgrunn fra det vakre spillet - både som spiller og ikke minst som trener.

Følger med fra Island

Bestefaren, også han med navnet Holmbert Fridjonsson, måtte avslutte spillerkarrieren som 27-åring grunnet skade, og gikk rett over i treneryrket. Han ledet både Keflavik, Fram og KR Reykjavik, og var også i apparatet til det islandske landslaget. I oppveksten nøt Holmbert godt av bestefarens kompetanse.  

- Han var alltid med meg ute i hagen og terpet på teknikk fra jeg var en liten gutt. Fra jeg var fem til jeg var 18 år var han med på hver eneste trening jeg hadde med laget mitt. Han satt i bilen og fulgte med på hver eneste trening. Han viste stor interesse og ga meg iskrem hver gang jeg gjorde det godt på trening. Om jeg ikke var god, gikk vi gjennom økta og analyserte den. Han levde for dette, det å holde meg i gang og hjelpe meg med å få en karriere. Jeg skylder ham alt, forteller en smilende Holmbert. 

Bestefaren er fremdeles svært engasjert i barnebarnets karriere. 79-åringen prøver å få sett alle kampene AaFK-spissen spiller. Selv med begrenset datatekniske kompetanse får han det som oftest til. 

- Han finner fram til streamingsider på nettet. Om han ikke får det til, så følger han med via Twitter-kontoen til AaFK. Fra tid til annen ringer han meg og spør hvordan det gikk, forteller den nesten to meter høye angrepsspilleren. 

- Han var på besøk i fjor og så meg mot Notodden. Året før der igjen så han meg mot Åsane, forklarer Holmbert, som håper på besøk også i 2020-sesongen.

Bestefaren til Holmbert har vært en viktig støttespiller i alle år. Foto: Privat

Tøff tid i Skottland

Vi skrur tida tilbake og reiser en tur til Island. Med hjelp av bestefar utviklet den unge Holmbert ferdighetene sine på øya vest for Norge gjennom 90- og 2000-tallet. Som 16-åring ble han tatt opp på A-laget til moderklubben HK Kópavogs, og gitt debuten på nest øverste nivå. Sju mål på 29 kamper ble det før hovedstadslaget Fram Reykjavik fra øverste nivå hentet ham. 

Etter kun et par sesonger, i 2013, ble den islandske klubben kontaktet av en europeisk toppklubb. Den tidligere Premier League-profilen Neil Lennon var manager i skotske Celtic, og ville mer enn gjerne hente Holmbert til Glasgow. I den tradisjonsrike klubben ble Holmbert lagkamerat med spillere som i dag er kjente for fotballsupportere over hele verden, som Virgil van Dijk, Fraser Forster og Teemu Pukki. 

Det var i januarvinduet i 2014 Holmbert ble hentet til den skotske storheten på en fireårskontrakt. Han hadde fremdeles noen måneder igjen til han ble 21 år, hadde bodd hjemme hos foreldrene, og kunne knapt lage mat. Overgangen til et selvstendig liv i et annet land ble stor. 

- Da jeg kom til Skottland var jeg plutselig alene om å lage mat og ordne opp. For meg var det tøft. Jeg hadde hjemlengsel, forteller Holmbert. 

Han var en del skadet den første tida i Celtic, og vekslet mellom å bruke tid på treningsrommet og på feltet. 

- Jeg følte at det nesten var slik at folk tenkte "Hvem er han fyren der?" da jeg returnerte til feltet. Det var tøft sånn sett. Blant gutta på laget var det stort sett et individuelt fokus - på seg selv og egen karriere. I Celtic-garderoben var det mange sterke personligheter. Det var en tøff tid. Det var et stort sjokk, vil jeg si, forklarer Holmbert, og forteller om klikkdannelser. De skotske spillerne, blant annet, holdt seg mest for seg selv. 

Foto: Celtic

Trodde på overgang

Oppholdet i Celtic ble ingen suksess, og da Ronny Deila erstattet Lennon sommeren 2014, ble Holmbert sendt på lån til danske Brøndby. Der ble han til sommeren etter, og noterte seg for ett mål på 11 kamper. Det var lenge snakk om at avtalen med Brøndby skulle gjøres permanent, men av uvisse årsaker strandet avtalen. Dermed returnerte Holmbert til Glasgow.

- Brøndby var en fin klubb med mange vennlige mennesker, slik det bruker å være i skandinaviske klubber. Slik er det jo også her i Aalesund. Jeg hadde det veldig fint i Brøndby. Kanskje var jeg mer moden selv også, reflekterer han. 

- Jeg spilte veldig godt, spesielt den ene halvparten av sesongen. Det gikk bra, og alt lå til rette for at jeg skulle signere for dem på en permanent avtale, men noe må ha skjedd. Jeg vet ikke hvorfor det ikke ble noe av. Jeg vet virkelig ikke, sier han. 

Holmbert ønsket sterkt en overgang til den danske klubben, og var svært forberedt på å forlate Celtic til fordel for Brøndby. 

- Det gikk innpå meg, og jeg kjente på det mentalt. Jeg dro tilbake til Celtic, og det var jeg ikke forberedt på. Jeg ønsket meg tilbake til Island for å finne tilbake til gleden med å spille fotball, og la press på klubben for å få til en overgang. 

Holmbert (8) liker å koble av i vann. Foto: Privat

Jeg måtte hjem. Jeg kjente at angsten kom, og at jeg måtte tilbake til familie og venner for å få hjelp, forteller en svært åpenhjertig Holmbert. 

Tilbake på sagaøya

I midten av juli 2015 kom en avtale med hovedstadsklubben KR Reykjavik i stand. Holmbert var hjemme, med foreldrene, vennene og bestefaren til stede.

Etter halvannen sesong i KR ble den høyreiste angriperen sendt på lån til Stjarnan. Avtalen med klubben fra Garðabær like utenfor Reykjavik ble etter hvert gjort permanent. Mentalt var likevel ikke alt som det skulle, selv om Holmbert følte seg stadig bedre. Han fikk mye hjelp av en profesjonell, og fikk etter hvert lysten på å prøve seg i utlandet. 

Spissen smalt inn 11 mål på 19 kamper for Stjarnan, og interessen fra andre klubber vokste. I Norge befant det seg en kar ved navn Lars Bohinen - som i 2017 var trener i Sandefjord. Klubben fra Vestfold gjorde forsøk på å hente Holmbert, men Sandefjord ble ikke enig med Stjarnan. Sammen med den klubbløse kompisen Emil Pálsson viste han seg fram for laget fra hvalfangerbyen.

- Vi fikk bli kjent med både Sandefjord og Lars, og fikk et godt inntrykk. Jeg kunne tenke meg å spille for klubben, men forhandlingene mellom Stjarnan og Sandefjord var tøffe. Emil ble Sandefjord-spiller, men jeg ble igjen på Island, forteller Holmbert.

Stortrives i Ålesund

Lars Bohinen ga likevel ikke opp håpet om å hente den målhungrige spissen fra Island, og lykkes som AaFK-trener i forkant av 2018-sesongen. 16. januar ble Holmbert presentert som Aalesund-spiller.

- Jeg snakket med Aron, Daniel og Adam, som alle var i klubben før jeg ankom. De snakket varmt om klubben. AaFK hadde nettopp rykket ned etter en tøff sesong, men ville rett opp igjen. Jeg så at Aalesund hadde fasilitetene til en toppklubb, og det var et lett valg, sier han. 

I 2018 ble Holmbert kåret til "Årets spiller i OBOS-ligaen" 2018. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Den sympatiske angrepsspilleren leverte en strålende debutsesong i tangotrøya. I tospann med Torbjørn Agdestein leverte Holmbert virkelig varene på topp for AaFK. 19 scoringer på 28 kamper og solide prestasjoner sørget for at han på slutten av sesongen kunne smykke seg med tittelen "Årets spiller i OBOS-ligaen". Opprykket derimot, det glapp, og Holmbert innrømmer uten å nøle at han slet med å motivere seg for enda en sesong på nest øverste nivå i Norge. 

- Jeg tenkte at jeg kunne ta én sesong i OBOS-ligaen før det ble spill i Eliteserien, men så rykket vi ikke opp likevel. Det var veldig skuffende. Alle var sinte og nedfor. Det var tøft, både for laget og meg. Etter en veldig god sesong i OBOS-ligaen følte jeg at spill i Eliteserien hadde vært på sin plass. For å være ærlig, så var det vanskelig å motivere seg for nok en sesong i OBOS-ligaen. Nå er vi heldigvis der vi skal være, kommenterer han og smiler lettet. 

2019-sesongen ga opprykk, og bød på lysglimt for Holmbert også, som to scoringer i hjemmekampen mot Tromsdalen i serien og en dobbel i nedsablingen av Molde i cupen. Likevel var han langt bak antallet scoringer fra 2018-sesongen. Ni nettkjenninger på 27 kamper i serie og cup er fasiten. 

- Jeg slet med skader og diverse. For meg ble det en tøff sesong, konstaterer angriperen. 

Nå er det Eliteserien som gjelder, og godeste Fridjonsson er positiv til sine egne og lagets muligheter i 2020. 

- Vi leverte et fantastisk 2019, som vi skal bygge på. Vi ble hele tida drillet av trenerteamet. Samtlige var godt kjent med rollene og oppgavene sine. Vi vant alle hjemmekampene og satte poengrekord. Det er helt utrolig å tenke på. Vi går inn i denne sesongen med mye selvtillit, og skal bare bli bedre og bedre, sier Holmbert, som fullroser gruppa han er en del av. 

- Lagkameratene mine er fantastiske. Vi har alt fra småbarnsfedre som bidrar med humor og glede, til unge gutter som er artige å være sammen med. Vi har humørspredere som for eksempel Niklas Castro. Selv er jeg litt av en klovn, jeg også, gliser den høyreiste spissen, og viser med all tydelighet at han trives i AaFK-familien.