Plutselig proff

Torbjørn Agdestein gikk fra videregående skole på Stord til Withdean Stadium i Brighton i løpet av en sommer.

Foto: NTB scanpix

18 år gammel og nettopp ferdig med siste eksamen på Stord videregående skole fikk den lysårede tenåringen et spørmål de aller fleste fotballgale unge menn og kvinner ville svart et rungende ja på:

Hvis du fikk muligheten til å spille i England, ville du reist dit da? 

Mer om det litt senere.

Fotballen som levevei?

Den Metallica-frelste fotballspilleren er født og oppvokst på Stord i Sunnhordland. Han ble hekta på fotballen takket være den to år eldre storebroren, som han spilte sammen med i oppveksten. Da Torbjørn ble eldre, ble han tatt med på kretslag, og tidlig debuterte han for A-laget til Stord. Alt dette skulle altså lede fram til at drømmen om England ble oppfylt. Tidlig lærte han å dyrke et par av sine fremste ferdigheter.

- Jeg var ikke noen stor unge. Jeg var liten, men rask. Jeg spilte på mine styrker, som var fart og avslutninger. I ung alder har gutter som er ett og to år eldre kommet lenger i utviklingen, og da må man som yngre gutt bruke det man er god på til sin fordel og spille på det. Da blir man også enda bedre på det, mener Torbjørn.

Torbjørn Agdestein tilbake der karrieren startet - på Stord. Her som FK Haugesund-spiller. Foto: Privat.
Torbjørn Agdestein tilbake der karrieren startet - på Stord. Her som FK Haugesund-spiller. Foto: Privat.

At en engelsk klubb skulle vise interesse tidlig i karrieren var ikke noe angrepsspilleren tenkte på som særlig realistisk. Fotballen var først og fremst en brennende lidenskap, og dessuten var det få fra Stord som tidligere hadde gjort profesjonell karriere.

- Da jeg var liten hadde jeg egentlig ingen ambisjon om å leve av fotballen. Jeg kom ikke fra et miljø som produserte toppspillere. Jeg visste egentlig ikke om noen fra Stord som hadde gått den veien. Målene mine var heller å få være med de som var eldre på cuper, og senere få være med på kretslag og slike ting, lyder det fra lysluggen med nese for mål. - Det var ikke vanlig at spillere fra Stord eller Sunnhordland kom med på kretslagene, legger han til.

Unggutten fra Stord kom med på kretslaget, han. Der fikk han til og med selskap av en kamerat.

- De fleste som var med, var fra Bergen, men vi var to stykker fra Stord som kom med, og begge er toppspillere i dag. Den ene var meg, den andre var Joakim Våge Nilsen. Joakim bestemte seg da vi skulle begynne på videregående for å gå til Haugesund, hvor han også begynte på skole. Jeg valgte å bli igjen på Stord og spilte i 2. divisjon. Det gjorde at han fikk muligheten på høyere nivå tidligere. Jeg valgte å bo hjemme og fullføre skolegangen på Stord. Det tror jeg var lurt når vi ser hvordan det endte, forklarer Torbjørn.

Annonse:

Overbeviste Tottenham-ikonet

Som du leste tidligere i denne artikkelen, fikk Torbjørn Agdestein som 18-åring spørsmål om han kunne tenke seg et proffopphold i England, men var det noe mer enn agentsnakk? Torbjørn innrømmer at han var en smule skeptisk.

- Han som ble agenten min, som var fra Stord og var en venn av familien, hadde en spiller på prøve i Brighton. De ville ikke ha ham, så de spurte om han hadde andre spillere de kunne se på. Han var ikke agenten min på den tida, for jeg var amatørspiller, men han visste jo om meg og spurte om jeg kunne tenke meg å prøve meg i England, kanskje reise over dit. Altså, selvfølgelig ville jeg det, sier AaFK-spissen.

Dagen etter var sambygdingen på telefonen igjen. Torbjørn fikk beskjed om å pakke med seg tøy og komme ned til veikrysset nedenfor familiens hjem. De to hadde nemlig en ferge å rekke. 

Jeg har også vært med på å spille hatoppgjør mot Crystal Palace på Selhurst Park, hvor det haglet gloser fra tribunene jeg aldri tidligere hadde hørt.

— Torbjørn Agdestein

- Vi måtte komme oss til Flesland, og så skulle vi ta et fly til England. Han hadde fikset meg et prøvespill over tre dager i Brighton. Jeg tror ikke jeg tok det så seriøst da han spurte om det. Jeg tenkte vel at det var typisk agentsnakk, litt "gull og grønne skoger". Jeg tenkte at jeg selvfølgelig ville spille i England, men at det ikke var særlig realistisk. Jeg tror ikke jeg skjønte hvor seriøst det var før vi var på vei til flyplassen. Da jeg var der borte, så jeg ikke på det som realistisk å få en proffkontrakt. Jeg så mer på det som en mulighet til å få erfaring før jeg skulle tilbake og spille for Stord. Jeg tenkte: "Hvis det går bra, så går det bra. Kjempegreier. Hvis det ikke går bra, så drar jeg hjem med massevis av erfaring", forteller stordabuen med innlevelse i stemmen.

Vakre Brighton ble Torbjørns nye hjem i 2010. Foto: Privat.
Vakre Brighton ble Torbjørns nye hjem i 2010. Foto: Privat.

-. Det endte jo med kontrakt. Tidligere Tottenham-spiller, daværende Brighton-manager Gus Poyet, var fornøyd. Det var jo kjekt, det, smiler Torbjørn.

Bidro til seier

I 2017 rykket Brighton opp til Premier League. Da Torbjørn ankom klubben, i 2010, befant den seg i League One - engelsk fotballs nivå tre. Mens kampene i dag spilles på moderne American Express Community Stadium, var arenaen i 2010 det gamle friidrettsstadionet Withdean Stadium med løpebane rundt gressmatta og innleide tribuner.

- Jeg så for meg at alt som skjedde utenfor Norge var enormt stort. Da jeg kom til klubben var den, sett i forhold til engelske klubber i dag, en drittklubb. Rett og slett. De hadde ikke egen stadion. De spilte på en fotballbane som hadde løpebane rundt, noe som er "fy, fy" i England. De hadde ikke tribuner. De måtte leie inn tribuner som ble brukt under golfturneringer. Da det ikke var golfturneringer, sto tribunene ved bana, forteller Torbjørn.

De innleide tribunene hadde grei kapasitet, pinlig nøyaktig 8.850 tilskuere var det plass til. 

- For meg var det enormt stort å bare få være del av en League One-klubb som spilte foran over 8.000 tilskuere. Å få kalle seg proff i England var utrolig stort, kommenterer han.

- Det gikk kun ett år, så hadde klubben vokst enormt. Første året jeg var der rykket klubben opp til nivå to, til Championship. De hadde ny stadion som rommet 25.000 tilskuere, og det var utsolgt til hver eneste kamp. Pengene strømmet inn til klubben, og verdensstjerner ble hentet inn, spillere med fortid i Manchester City og Valencia. Det var spillere jeg bare hadde sett på TV, og nå skulle jeg plutselig trene med dem. Det var ganske stilig, forteller mannen som i 2019 hjalp AaFK tilbake til Eliteserien.

Torbjørn Agdestein var med i Brighton-troppen da laget hans røk ut av FA-cupen borte mot Jamie Carragher og Liverpool i 2012. Her er Carragher i het omfavnelse med en lettkledd supporter. Foto: NTB Scanpix.
Torbjørn Agdestein var med i Brighton-troppen da laget hans røk ut av FA-cupen borte mot Jamie Carragher og Liverpool i 2012. Her er Carragher i het omfavnelse med en lettkledd supporter. Foto: NTB Scanpix.

Etter å ha vært en del av klubbens ungdomsavdeling den første tida, skulle debuten for førstelaget komme 7. januar 2012. Brighton skulle møte Wrexham i den tradisjonsrike FA-cupens tredje runde. Foran 18.573 tilskuere på egen hjemmebane kom nordmannen inn etter 53 minutter. På stillingen 1-0 erstattet han ett år eldre Kazenga LuaLua. Kampen endte 1-1, og dermed måtte lagene ut i omkamp på Racehorse Ground i Wrexham. Også der ble det 1-1, i en kamp Torbjørn igjen ble byttet inn i. Brighton vant til slutt oppgjøret etter straffesparkkonkurranse.

- Debuten kom mot Wrexham, men høydepunktet er kanskje den første kampen min i Championship to uker senere. Jeg kom inn på 1-1 borte mot Peterborough sju minutter før slutt, og med mitt første touch på ballen bidro jeg til scoring. Vi vant 2-1 etter scoring av Will Buckley, og jeg fikk assist. Det var ganske stort. Ellers må det nevnes at jeg var med i troppen til FA-cupkampen mot Liverpool på Anfield. Jeg fikk ikke spille, men opplevelsen av å sitte på benken var stor. Jeg har også vært med på å spille hatoppgjør mot Crystal Palace på Selhurst Park, hvor det haglet gloser fra tribunene jeg aldri tidligere hadde hørt. De skjelte meg ut selv om de aldri hadde hørt om meg, men sånn er det. Dette er opplevelser, som jeg har med meg, man ikke får andre steder enn i England og de største ligaene, sier han og smiler.

- I kampen mot Palace kom jeg innpå og fikk gult kort etter kort tid, er han rask med å legge til, og humrer av episoden.

Overtenning?

- Nja. Det var en takling på Wilfred Zaha. Det var litt filming, ler Torbjørn. - Men likefullt et gult kort.

Crystal Palace sine hjemmekamper er kjent for sin elektriske atmosffære, noe også Torbjørn har fått oppleve. Han tenker mer på det i ettertid enn han gjorde da han var en av aktørene på matta.

- Det er ganske gøy. At det er så tett gjør at alt føles litt mindre. Det er jo alltid bra med liv på sånne kamper, og desto deiligere når man scorer eller gjør noe bra. Da jeg var der tenkte jeg kanskje ikke så mye over det. For meg var det en ny stadion, en ny kamp, en ny mulighet i Championship. Jeg tenkte ikke på hvordan forholdene var eller noe som helst. 

Konsekvensene av et managerskifte

Sommeren 2013 var oppholdet i Brighton over. Gus Poyet, som hadde ledet et lag som snuset på opprykk til Premier League, fikk sparken. Erstatteren, Oscar Garcia, ønsket ikke å ha med seg stordabuen videre.

- Det kom inn en ny mann i sjefsstolen, og han bestemte seg raskt for at jeg ikke var med i planene, sier Torbjørn kort.

Veien gikk videre, fra Englands sørkyst til det skotske høylandet. Inverness Caledonian Thistle var Torbjørns neste arbeidsgiver. Det var et forhold som varte i seks måneder.

- Jeg trivdes ikke særlig godt. Jeg fikk noen minutter her og der, men likte ikke særlig verken treningsoppholdet eller livet utenfor bana. Når jeg heller ikke fikk så mye spilletid, så ønsket jeg meg vekk. Jeg takket nei til tilbudet jeg fikk fra dem etter at de seks månedene var gått, oppsummerer Torbjørn.

Den norske spissen ønsket igjen å prøve lykken i England, men så skjedde noe veldig spesielt. 

- Agenten jeg hadde ble veldig, veldig syk. Han havnet i koma faktisk. Jeg mistet dermed alle kontaktene jeg hadde der borte. Dette skjedde mens jeg var på flere prøvespill i engelske klubber, men plutselig hadde jeg ingen som kunne gjøre den viktige agentjobben for meg, forklarer han.

Noen andre agenter med nettverk i England kjente ikke den tidligere Stord-spilleren til, og dem han fikk nyss om var kanskje ikke til å stole på heller.

Returnerte til Norge

Han måtte gjøre jobben selv, fikk et par tilbud, men valgte å takke nei. 

- Plutselig sa det stopp. Jeg har kanskje bare meg selv å takke egentlig, undrer Torbjørn, som valgte å reise hjem til Norge. 

- Jeg tok kontakt med det jeg anså som et sikkert kort, FK Haugesund, og spurte om jeg fikk prøve meg der. Jeg var på prøvespill, og det endte med kontrakt. Da var jeg altså tilbake i Norge. Er det noe jeg kanskje angrer på, så er det at jeg dro hjem så tidlig i fotballkarrieren. Det er dumt at det endte slik det gjorde, for jeg hadde noe på gang, sier spissen, som på den tida var 22 år gammel. 

Haugesunds Daniel Bamberg (t.h.), Torbjørn Agdestein og Vegard Skjerve jubler etter 1-0 målet i eliteseriekampen i fotball mellom FKH og Rosenborg på Haugesund Stadion i 2014 .Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
Haugesunds Daniel Bamberg (t.h.), Torbjørn Agdestein og Vegard Skjerve jubler etter 1-0 målet i eliteseriekampen i fotball mellom FKH og Rosenborg på Haugesund Stadion i 2014 .Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Mens Brighton begynte å stabilisere seg som en toppklubb i Championship, skjøt Torbjørns karriere fart på den andre siden av Nordsjøen. 

I 2015-sesongen noterte han seg for ni scoringer på 24 kamper i Eliteserien, og i sesongen etter ble det ti nettkjenninger på 30 kamper for laget som i 2016 endte som nummer fire, fem poeng unna bronseplass. Odd, som endte på plassen foran, fattet interesse for stordabuen. Til 2017-sesongen var Torbjørn blitt en av Dag-Eilev Fagermos elever. Oppholdet i Skiens-klubben ble ikke helt som Torbjørn hadde sett for seg, med lite spilletid og kamper i en helt annen posisjon enn den han var vant til - defensiv midtbanespiller i 4-3-3.

Takket ja til tango

Lars Bohinen var nettopp blitt AaFK-trener da han henvendte seg til Odd for å undersøke mulighetene for å hente den tidligere England-proffe til sitt nyoppstartede prosjekt på Color Line Stadion. Dette var i forkant av 2018-sesongen.

- Jeg har alltid kjent Aalesund som en ganske stor klubb, en veldig god og etablert klubb i øverste divisjon. Derfor var det veldig spesielt at AaFK plutselig skulle spille i OBOS-ligaen, innrømmer målsniken, som likevel lot seg overbevise, og det rimelig kjapt. 

- Jeg snakket med Lars før jeg signerte. Han fortalte om 3-5-2, systemet jeg kjente fra da jeg virkelig slo gjennom i Haugesund. Da var jo Andrea i FKH som assistenttrener. Det Lars presenterte var kjent, og min tiltenkte rolle noe helt annet enn defensiv midtbane i 4-3-3 i Odd. Jeg tenkte ikke et sekund på at det var forskjell på Eliteserien og OBOS-ligaen. Jeg skulle til Aalesund, en klubb som skulle tilbake til Eliteserien uansett. Med en gang Aalesund kom på banen var det bare å prøve å overtale dama om at det å flytte var lurt. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til Aalesund, forteller tangotrøyenes nummer 23 entusiastisk. 

Aalesunds Torbjørn Agdestein feirer sin 3-1-scoring sammen med Hólmbert Fridjónsson og Jernade Meade i OBOS-ligakampen i fotball mellom Aalesund og Sandefjord på Color Line Stadion. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
Aalesunds Torbjørn Agdestein feirer sin 3-1-scoring sammen med Hólmbert Fridjónsson og Jernade Meade i OBOS-ligakampen i fotball mellom Aalesund og Sandefjord på Color Line Stadion. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

I AaFK ble han brukt som spiss i tospann med en annen nysignering, islandske Holmbert Fridjonsson. Det ble full klaff. Spissparet banket inn 31 av Aalesunds 58 scoringer i 2018, der Torbjørn nettet 12 ganger. 

- Det har å gjøre med hvilke spisstyper vi er, svarer Torbjørn når han får spørsmål om det fruktbare samarbeidet. 

- Jeg har alltid vært den som har lusket litt rundt en større spiss, en som kanskje er flinkere enn meg med ballen i beina. På den måten kan jeg gjøre smarte bevegelser rundt makkeren min. Det funket veldig bra en periode i OBOS-ligaen. Vi fikk det til å stemme, og jeg var veldig glad for at det klaffet slik det gjorde. Selvfølgelig har det gått opp og ned, og slik er det jo. I tillegg ble det i fjor forsøkt andre kombinasjoner. Holmbert spilte litt med Pape, jeg spilte med Pape, og Castro var også spiss. Uansett er det viktigste at samtlige forstår systemet og er klar over de ulike spillernes styrker og svakheter. Holmbert og jeg fant ut av det veldig tidlig. Da det igjen ble oss to på topp mot Sandefjord på slutten av sesongen, så klaffet det med en gang. Det var en god følelse, forteller "Toby". 

Råsterk høstsesong

I 2019 slet Holmbert en del med skader og form, mens Torbjørn en periode var henvist til benken. I andre halvdel av sesongen kjempet han seg tilbake, og man kan mildt sagt konkludere med at han leverte. Totalt ble det ti scoringer på 20 kamper, åtte av dem på de 11 siste. Å bli benket i kamper han selv mente han burde spille, trigget ham. 

- Jeg ble trigget av at jeg følte meg litt urettferdig behandlet. Jeg fikk mindre spilletid enn jeg fortjente, men klarte å holde tenningsnivået oppe på trening. Jeg synes likevel at det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjorde at det plutselig snudde. Det handler nok en del om tilfeldigheter, men jeg var flink til å ta til meg det trenerne sa til meg, og jobbet med det istedenfor å bli sur. Jeg fikk sjanser som innbytter, scoret mål, fikk starte, scoret mål. Da kom jeg inn i en flytsone. Som spiss har selvtillit ekstremt mye å si. Da renner målene inn. Det er så mye enklere å score mål når du har en god følelse, slår han fast. 

Nå ønsker han å ta med seg den gode følelsen inn i sin første sesong som Eliteserie-spiller siden 2017.

- Jeg har holdt meg i god form i vinter, holdt koken og jobbet med bli raskere i steget. Jeg har godt med energi, og det skal jeg bygge videre på, lover han. 

Torbjørn Agdestein

  • Født: 29. november 1991 på Stord

  • Posisjon: Spiss

  • Trøyenummer: 23

  • Tidligere klubber: Stord, Brighton & Hove Albion, Bath City (lån), Inverness CT, FK Haugesund, Kristiansund (lån), Odd

Annonse fra Eliteserien: