- Et mørkt, men viktig kapittel

Foto: Bildbyrån

Å rykke ned med Brann smerter - ikke bare for spillerne, men for en hel by. Likevel er det mye læring i slik en nedtur, mener AaFK-spiller Jonas Grønner, som tilbrakte nesten ti år i den mildt sagt fargerike klubben. 

Fra gull til gråvær

I 2007 var Jonas Grønner en av 40.000 bergensere som hadde samlet seg på Festplassen like nord for Lille Lungegårdsvann. Bergens stolthet befant seg i en litt vakrere by litt lenger nord langs kysten. Gullet skulle hem. Hansa hadde produsert litervis av gulløl, Davy Wathne, Dodo og Trude Drevland boblet over i all offentlighet, og den menige bergenser var sedvanlig selvsikker. Ett poeng borte mot Aalesund var nok til å sikre seriemesterskapet, og dermed sørge for en fri flyt av eufori mellom de syv fjell. 

Branns Jonas Grønner fortviler over nok et tap for Brann i eliteseriekampen mellom Brann og Bodø Glimt på Brann stadion i 2014. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

På stillingen 2-1 til AaFK fikk Erik Huseklepp alle sjansers mor, men med hele målet i fanget dunket han lækula i begge stengene og videre inn i Adin Browns digre bjørnelabber. 

- Heldigvis for Husekleppen ble gullet sikret i neste runde, da Brann banket Viking på stadion, gliser Jonas Grønner og mimrer seg 13 år tilbake i tid. 

I 2014 var Jonas Grønner en av etparogtjue menn som rykket ned fra Tippeligaen. På sju år hadde Brann gått fra gull til nedrykk. Da kokte det i Bergen. 

- Det er få plasser det er bedre å lykkes enn i Bergen, slår Jonas fast og tar seg en liten pause. - Men det er få plasser som er vanskeligere å være når man ikke lykkes. Det er enten himmel eller helvete, konstaterer han. 

Elsker engasjementet 

Stopperen med sunnmørsk svigerfamilie ser likhetstrekk mellom Brann og Aalesund. 

- Sånn er det vel litt her også, mener han. - Det er mange som bryr seg om klubben, og det er fint. Det er jeg vant med. Jeg liker at folk bryr seg. Heller det enn at folk er likegyldige. Vi må tåle å høre at vi er ræva når vi er dårlige, og så må vi nyte å få ros når vi fortjener det, legger han til. 

Branns blytunge nedrykk har i stor grad formet ham som spiller og menneske, hevder han. 

- Jeg lærte mye av 2014-sesongen, det året vi rykket ned til OBOS-ligaen. Da var vi noen unge spillere som fikk mange kamper, både jeg, Kasper Skaanes og Andreas Vindheim. Vi ble ganske herdet det året. Det som gikk igjen var at de store profilene sviktet, mens de unge gutta leverte. Sannheten er at vi ikke var gode nok som lag. Som unggutter var vi en del av det, og det må vi tåle, lyder det fra AaFKs nummer 4.

Mushaga Bakenga jubler sammen med Norge-kaptein Jonas Grønner (t.h.) og Jonas Svensson etter å ha scoret Norges mål under EM-kvalifiseringskampen i fotball for U21-landslag mellom Norge og Portugal på Marienlyst stadion. Kampen endte 1-2. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Jonas og de andre unge spillerne ble skjermet fra det verste trykket i kjølvannet av det sjokkerende nedrykket. Det var først og fremst de etablerte profilene som fikk det meste av sinne rettet mot seg fra omgivelsene. 

- Vi unge satt likevel og kjente på det. Vi var en del av det, og det var ikke noe kjekt. Det var et mørkt kapittel i karrieren, men en viktig del av min fotballutdanning. Jeg skulle vært det foruten, men det har vært med på å forme meg som fotballspiller og person, mener Jonas.

Sjokk-exit i cupen

Selv om han var kun 20 år, var ikke nedrykket den første smellen han hadde opplevd i Brann-trøya. Den skulle komme like etter en veldig fin opplevelse. I sin aller første obligatoriske kamp for Brann, 16 år gammel, bidro han til seier i cupens første runde. Motstander var Arna-Bjørnar på bortebane. Rødtrøyene fra Tippeligaen vant komfortabelt 0-2.

- Fra den kampen husker jeg at vi vant, og at jeg hadde assist til Cato Hansen. Med all respekt for Cato, så er det ikke så mange som har assistert ham, lyder det ertende fra Jonas, som humrende sier at han er litt i tvil om at akkurat den setningen bør med i intervjuet.

- Jeg leverte i debuten og spilte en skikkelig god kamp, men kom raskt ned på jorda igjen i andre runde i NM, da vi røk ut mot Fyllingen. Den kampen var medvirkende til at Steinar Nilsen fikk sparken i Brann. Slik var altså mine to kamper for Brann på seniornivå. Det gikk fra himmel til helvete, men slik er det av og til. Man lærer mye av sånne opplevelser, men det var tungt. Jeg gråt i bilen på vei hjem fra kamp, forteller Jonas med innlevelse. 

Mange å takke

Han fikk med seg nesten 100 kamper for Brann fra 2010 til 2018, Jonas Grønner. På halvannen sesong i Aalesund har han vært på banen for tangotrøyene i snart 50 obligatoriske matcher. I tillegg har han flere aldersbestemte landskamper og vært kaptein på U21-landslaget. Han kan også vise til to opprykk til øverste nivå med to forskjellige klubber. Å ha kommet opp på et slikt nivå er noe man ikke klarer alene. 

Både storebroren, foreldrene og trenerne i Bergen Nord omtales i svært positive ordelag. 

- Jeg hang meg ofte på broren min som drev med fotball. Han er fem år eldre, og jeg fikk være med ham. Han sa aldri nei. Det var gjennom ham jeg fattet interesse, forteller Jonas.

Far og sønn Grønner hånd i hånd. I tillegg til å gi alt på banen, gir Jonas alt for familien. Foto: Privat.

Mens storebroren vekket kjærligheten til fotball, la trenerne til rette for at den talentfulle og ivrige pjokken fra Åsane fra barnsben av fikk utvikle seg i riktig retning. 

- De var veldig flinke til å legge til rette for en god treningskultur. Vårt 1994-kull, i en liten breddeklubb fra en bydel i Bergen, var et av de bedre i Norge. Når du kommer fra et såpass godt miljø er veien til kretslag og senere Brann ganske kort. Veldig ivrige trenere la til rette for oss på en nær sagt profesjonell måte. Jeg var del av et lag til vanlig, men også et lag som var et ekstratilbud for oss som ville trene enda mer. Et slikt tilbud har vært helt avgjørende for min karriere. Treningskulturen som ung spiller i Bergen Nord er noe jeg har tatt med meg senere i karrieren, forteller han ivrig. 

- Vi var en gjeng som var veldig ivrige, og som ville drive med dette på en seriøs måte. Når det ble slik var det også mye artigere å drive med fotball, synes jeg, fortsetter han. 

Også Jonas sine foreldre roses opp i skyene av Eliteserie-spilleren. 

- Foreldrene mine har vært veldig opptatte av å legge til rette for meg. De har vært vanvittig flinke. De lot meg få satse på fotball og la til rette på best mulig måte. Bak de fleste norske idrettstalenter står foreldre som har lagt ned en enorm innsats, og de var og er i den kategorien, slår han fast, og forklarer at transport var noe av det absolutt viktigste moren og faren bidro med, spesielt etter overgangen til Brann som 14-åring. 

- Jeg kommer fra Åsane, 35 minutter med bil fra Brann stadion, med dårlige bussforbindelser og ingen enkel vei. Foreldrene mine leverte og hentet meg, og tok seg tid i en travel hverdag. Det ble noen kilometer til og fra kamp og trening for Renaulten vår i årene før jeg selv fikk lappen. Jeg er evig takknemlig for det de har gjort for meg, sier han. 

Delte garderobe med heltene 

Brann hentet altså Jonas da han kun var 14 år gammel etter å ha sett ham i aksjon for både kretslag og det svært gode Bergen Nord-laget. 

- Jeg ble hentet til Branns gutter 16-lag som 14-åring i 2009. Det var Rune Soltvedt, nåværende sportssjef som hentet meg til Brann. På den tida var han trener for guttelaget. Jeg var en av de første spillerne han hentet dit, og senere en av de første han signerte til A-laget som sportssjef. Det er en litt kul historie som han pleier å dra fram, smiler stopperen. 

- Brann hadde sett meg i aksjon for Bergen Nord, og var interessert i å hente meg og en kamerat. Vi hadde begge vært på kretslaget også. Jeg var med der fra starten, og ønsket å ta steget til Brann, som var ute etter å hente de beste lokale spillerne i 15- og 16-årsalderen. Jeg husker godt den morgenen jeg fikk en melding fra den ene treneren min i Bergen Nord om at Brann ville ha et møte med meg. For meg var det en "no brainer". Det var bare å komme seg av gårde og prøve seg. For alle bergensere er Brann det største i verden. Å få en henvendelse fra dem var utrolig stort, forteller Jonas med iver i stemmen. 

En ung Jonas sammen med Brann-legenden Erlend Hanstveit under en fotballskole. Foto: Privat.

Som 15-åring fikk han være med på A-lagstreninger, og mener selv han var veldig heldig med timingen. I klubben var det få unge midtstoppertalenter, og dermed fikk tenåringen være med på storbanespill 11 mot 11 på treningene. Her grep han muligheten og viste seg fram blant sterke personligheter og fotballprofiler hele Norge hadde et forhold til. 

- David Nielsen, Eirik Bakke og Husekleppen styrte garderoben på den tida. Jeg hadde sett opp til dem hele livet. Jeg var veldig ydmyk og satt i et hjørne i garderoben med store øyne og så spillere jeg hadde fulgt med på siden jeg var liten. Det var utrolig stort, forteller Jonas, som sesongen etter var med på å ta Brann tilbake til Eliteserien til tross for en forferdelig start i 1. divisjon under Rikard Norling. 

Mindre spilletid 

Svensken fikk sparken i slutten av mai 2015. Da hadde Brann fått bank av Levanger på bortebane. Inn kom Lars Arne Nilsen, og den tidligere Hødd-treneren fikk skuta på rett kjøl. 

Jonas spilte 19 seriekamper i sesongen som ga opprykk, og 15 i den første etter opprykket. I den påfølgende sesongen endte han på ti. 

- Selv om jeg fikk mindre og mindre spilletid i Brann, så hadde jeg et veldig sterkt ønske om å lykkes i Bergen. Dels at Brann priset meg ut av markedet, dels at jeg ønsket å lykkes der er vel svaret på at en overgang bort var vanskelig å få til. Jeg var kaptein for U21-landslaget på det tidspunktet. I forhandlinger brukte Brann det faktumet for alt det var verdt. Det var ikke lett for norske klubber å hente meg, forteller han da emnet for samtalen berører ryktene om at Aalesund skulle være interessert i den solide forsvareren med samboer fra Sula. Ryktene startet å svirre i ulike fora allerede et par år før han trakk på seg tangotrøya.

- Jeg hadde så vidt en samtale med Trond Fredriksen etter en kamp i 2017. Jeg sa "Dere må bare ringe hvis dere trenger en midtstopper". Linken ble mer og mer naturlig. Da sjansen kom, var det perfekt, både med tanke på familiesituasjonen og at AaFK var en klubb jeg hadde fulgt med på gjennom svigers. Aalesund er på mange måter lik Brann. Jeg ble veldig gira da jeg fikk høre at Aalesund var interessert. Sommeren 2018 ble det konkret. Det var kjekt at vi fikk det til, smiler han. 

Stortrives på Sula 

I utgangspunktet ville samboeren gjerne leve og bo i Bergen, og så ikke for seg en retur til Sunnmøre. Slik var det i alle fall før paret fikk en sønn i 2016.

- Vinteren 2018 sa hun at "Jeg tror vi kommer til å ende opp hjemme på et tidspunkt, jeg." Det tok under seks måneder fra den setningen falt til jeg signerte for Aalesund. Det er vel som det blir sagt, at når damene har bestemt seg for noe, så er det bare å gjøre som de sier. Det var godt at timingen var så god, både ved at Aalesund var interesserte og at hun var innstilt på å flytte hjem og starte med sitt, kommenterer Jonas. 

Nå bor den lille familien, som i høst ble fire, på Sula. Der stortrives kvartetten. Selv om de fleste av lagkameratene bor i kort avstand fra Color Line Stadion, synes Jonas det bare er deilig å bo mer landlig. At han har et stykke å pendle er helt greit. 

- Jeg vokste opp 25 minutter utenfor Bergen sentrum. Nå har jeg 30 minutters reisetid om morgenen. Det er bare i Ålesund at alt over sju minutter til jobb oppfattes som ren galskap. Jeg har fine 30 minutter, jeg, når jeg sitter i bilen på vei til Color Line Stadion og hører på podcaster, sier han, og får et nesten salig drag over ansiktet. 

På Sunnmøre har familien Grønner virkelig fått fotfeste, og det samme kan sies om eldstesønnen sitt forhold til pappas arbeidsgiver. 

- Han har fått vært med på mange kamper. I fjor vant vi jo alle, så det var kjekt for ham. Han fikk alltid være med inn i garderoben og feire, også når vi feiret med fansen. Det synes han er veldig kjekt. Han er fullstendig bitt av basillen, og er en naturlig del av en garderobe hvor mange er flinke med ham. Det er veldig kjekt, avslutter den solide forsvareren og familiefaren.