Foto: Bildbyrån

Da midtstopperen fra Lerstad i 2014 skrev under for Aalesund, kom han endelig hjem etter sju sesonger borte fra klubben han ble hentet til sammen med tvillingbror Andreas som 16-åring i 2004.

- Jeg var 18-19 år da jeg ikke fikk fornyet kontrakt med AaFK. Jeg ga likevel ikke opp drømmen om å spille I Eliteserien med Aalesund. Jeg var innstilt på å ta en liten omvei. Nå ble omveien ganske lang da. Det ble fire år i Hødd og tre år i HamKam før jeg kom tilbake. Jeg sto i det og tok steg framover selv om det også ble noen steg tilbake på veien, forteller Oddbjørn Lie. 

Fikk ikke fornyet kontrakten

Mange involverte i sunnmørsfotballen på begynnelsen av 2000-tallet kjente til Lie-brødrene, de to talentfulle tvillingene i Sportsklubben Herd. De gjorde seg bemerket på aldersbestemt nivå, og ble hentet tidlig til Sunnmøres stolthet. Allerede i sin første sesong i oransje fikk unge "Oddi" debuten. Den kom tre minutter før slutt i 5-1-seieren mot Hovding i cupen 26. mai 2004. En stor opplevelse for AaFK-supporteren som selv hadde fulgt tangotrøyene fra tribuneplass på ærverdige Kråmyra stadion en rekke ganger gjennom oppveksten. 

En ung Oddbjørn Lie fotografert på La Manga i 2005. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .

Oddbjørn fikk et nytt innhopp på slutten av sesongen, 21 minutter borte mot Moss på Melløs. Sesongen etter fikk han kun ett minutt spilletid, i cupen borte mot Levanger. 

- Jeg tror det finnes noen som, når de er 18 eller 19 år og ikke får spilletid, tenker at fotballkarrieren er over. Jeg hadde den egenskapen at jeg orket å ta en litt lengre vei før jeg ble Eliteserie-spiller, forteller Oddbjørn, som det året han fylte 20 år opplevde å ikke få fornyet kontrakten med Aalesunds Fotballklubb. 

I 2007 skrev han under for Hødd, der han hadde vært på utlån året før. Oppholdet i Ulsteinvik, som skulle vare i fire sesonger, ble en stor opptur for unggutten som sakte, men sikkert ble omskolert fra sentral midtbanespiller til stopper. 

- Tida i Hødd var fantastisk. Det var og er mange utrolig flinke folk i klubben. Trenerne var dyktige og hadde troa på meg. Først hadde jeg Sture Fladmark, og fra midtveis i 2008-sesongen Lars Arne Nilsen. Han hadde veldig sansen for meg som spiller og dyrket mine gode egenskaper. Jeg fikk en sentral rolle både på og utenfor bana selv om jeg var ung. Jeg trivdes utrolig godt, forklarer Oddbjørn og smiler i det karakteristiske skjegget. 

Det å være fotballspiller for Hødd i 2. divisjon og 1. divisjon kombinerte ålesunderen med jobb i jernvareforretning. Stopperen innrømmer at han ikke var like kompetent i selgerrollen som det han var i Hødd-skjorta. 

Odd Grenlands Steffen Hagen forserer forbi Hødds Oddbjørn Lie (3) under førstedivisjonskampen i fotball mellom Odd Grenland og Hødd på Skagerak arena i Skien I 2008. Foto: Birte Ulveseth / SCANPIX

-  Jeg solgte verktøy, men kunne ingenting om det. Jeg sto bak kassa fra åtte til ett hver dag og solgte. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men forretninga gikk konkurs. Jeg vet ikke om det var på grunn av meg. Det kan godt være, humrer Oddbjørn, som etter konkursen begynte å jobbe på en skole. 

- Det trivdes jeg veldig godt med. Der var det kjekke kollegaer og elever, forteller han. 

Ringte Vegard Skogheim

Den sympatiske 32-åringen forteller at han som 23-åring kjente på at han måtte ta et nytt steg i karrieren. Hødd rykket opp igjen til nest øverste nivå høsten 2010. Det samme gjorde klubben han på nyåret i 2011 skulle melde overgang til. 

- Fruen fikk praksisplass som fysioterapeut i Brumunddal. Hamar er jo ikke langt unna Brumunddal, tenkte jeg, så da ringte jeg trener Vegard Skogheim og spurte om jeg kunne få komme på prøvespill i HamKam. Det kunne jeg, og var med på treninger i november. På nyåret signerte jeg for dem, sier han, og forteller at han i likhet med i Ulsteinvik og Hødd, trivdes veldig godt også på Hedmarken. 

Oddbjørn etablerte seg raskt hos grønnbuksene, og ble lagets hærfører og kaptein. Laget fra Briskeby bet godt fra seg alle de tre sesongene den sympatiske stopperen fra Lerstad var en del av klubben. I hans siste sesong, 2013, ble det femteplass og kvalifiseringsspill om en plass i Eliteserien, men Ranheim ble for sterke i første runde. 

I 2014 var Oddbjørn tilbake i AaFK. Her sammen med daværende trener Jan Jönsson. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Oddbjørn nøt livet i innlandet, men sommeren 2013 skulle en gammel kjenning ta kontakt og lokke med et tilbud han umulig kunne si nei til. 

- Vi hadde et godt lag i HamKam, jeg var kaptein, og vi var nære ved å rykke opp til Eliteserien i 2013. Jeg vurderte seriøst å forlenge kontrakten. Vi var på visning for å se på hus, og så for oss en framtid på Hamar, forklarer han. 

Hjem

Det var sommer, og Oddbjørn var bare uker unna å fylle 26 år. Det var gått nesten ti år siden breddeklubben Herd hadde blitt enig med Aalesund om en overgangsavtale for ham og tvillingbroren. Han hadde fått noen minutter for laget i sitt hjerte i løpet av et par sesonger som tenåring, men fikk ikke ny avtale og måtte se seg om etter andre muligheter på karriereveien. Så skulle altså Aalesund igjen vise interesse. 

- Jeg hadde fått et veldig godt tilbud fra HamKam, og det var fristende. Både jeg og fruen var enige om at enten ble det å flytte til Ålesund, eller å bli på Hamar. Vi orket ikke en ny by et annet sted i Norge, noe som innebar å starte på nytt. Jeg var egentlig veldig klar for å signere ny kontrakt der nede, men da Aalesund kom inn i bildet hadde jeg ikke sjanse til å si nei. Da vi ble enige løste alt seg ganske fort. Jeg dro opp hit om sommeren, hadde medisinsk test, signerte, og dro ned igjen for å fullføre sesongen med HamKam, forteller den 187 centimeter høye midtstopperen, som i AaFK fikk trøye nummer 5. 

Trigget det deg at du hadde noe å bevise etter at det ikke ble ny kontrakt med klubben da du var i slutten av tenårene? 

- Slik var det selvfølgelig. I tillegg fikk jeg sjansen til å spille i Eliteserien med Aalesund. Hadde tilbudet kommet fra en annen klubb i Eliteserien, så vet jeg ikke om jeg hadde sagt ja. Ålesund er hjembyen min. Det er her jeg har vokst opp. Siden jeg var ung hadde jeg alltid hatt et ønske om å spille for Aalesund. Som supporter fikk jeg med meg den økte interessen for AaFK på starten av 2000-tallet, da det tok fullstendig av i byen og områdene rundt. Jeg var mye på Kråmyra da jeg var yngre. Det er klart at det var umulig å si nei til et tilbud fra AaFK, sier han. 

I AaFK ble han gjenforent med Andreas, den gode kameraten og tvillingbroren han hele oppveksten hadde delt lidenskapen og kjærligheten for fotballen med. "Andy" returnerte til AaFK året før etter et tre år langt opphold i Odd. Drømmen om å spille toppfotball sammen for AaFK hadde de hatt siden de var små, og i 2020 tar de til på nok en sesong i de bakre rekker for Sunnmøres stolthet. 

La grunnlaget i oppveksten

Oddbjørn takker foreldrene for at han har kommet dit han er i dag. Også den fem år gamle storebroren Kristian, med flere A-kamper for Herd, har vært utrolig viktig. 

- Storebror Kristian var og er veldig fotballinteressert. Da han fikk to små brødre, så ble det selvsagt slik at det ble spilt veldig mye fotball. Selv om han er fem år eldre enn oss, så spilte vi veldig mye sammen. Det var aldri flaut å ha med småbrødrene på fotballbana, forteller Oddbjørn. 

Oddbjlørn og lagkameratene feirer en av mange seire i 2019-sesongen. Her fra hjemmegarderoben.Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN / Cop 238

De tre Lie-brødrene konkurrerte om det meste, og av og til kunne det gå ei kule varmt. 

- Vi gikk av og til over streken, sier han og ler. 

Også på fotballbana, i sine yngre dager, kunne Oddbjørn av og til tenne på alle plugger. Et resultat av at han hater å tape, mener hovedpersonen selv. 

- Jeg har alltid hatet å tape, så jeg er sikker på at det er en del folk på min alder som tenkte "for en idiot han er". Jeg kunne virkelig trøkke til både verbalt og fysisk på fotballbana. Det har roet seg litt med åra da, forklarer mannen som i tillegg til å være kjent for å gi alt i duellene og jobbe steinhard, har et følsomt venstrebein som både kan servere presise pasninger og dunke ballen i nota.

Den tidlige fotballutdanningen fikk Oddbjørn, født i 1987, som del av Herds bunnsolide 86-kull. Der var blant annet spillere som Thomas Pedersen og Vegard Holand, men også flere andre med ballkontrollen i orden. Sammen med kompisene gikk det i fotball til alle døgnets tider i oppveksten. 

- Vi var en gjeng fra Herd-laget jeg spilte på som møttes på dagtid i helgene for å spille fotball. Så var det ofte hjem til mamma og pappa for å spise grøt og se tippekampen på TV, og så bar det ut igjen. Når man er små holder man på så lenge man orker. Da er man bare hjemom for å spise. Det var ei utrolig kjekk tid. Mange av dem jeg hang med den gangen, har jeg fortsatt kontakt med i dag. Det var ikke bare det at vi ble bedre til å spille fotball, men vi skapte også gode vennskap, lyder det fra AaFK-veteranen, som gir foreldrene skryt for å ha lagt til rette for gode oppvekstvilkår.

- Som foreldre er det utrolig viktig å tenke på hvordan man kan skape miljø for at ungene skal trives. Det lyktes man med for denne gjengen i alle fall, mener Oddbjørn.

Klubbens viktige rolle

Han er selv trebarnsfar, en rolle han elsker. Når han snakker om sine egne foreldres engasjement og oppfølging, er han rask med å understreke at han selv ønsker å være en slik forelder.

- I utgangspunktet er verken mamma eller pappa voldsomt interesserte i fotball, det kom først da de fikk barn. De har blitt interesserte i fotball. De har aldri vært de typene som kommer med taktiske innspill og sånne ting, men alltid vært på kamper, treninger og turneringer, og kjørt land og strand rundt. Også etter at vi ble voksne er det sånn. De legger de opp feriene etter hvor AaFK spiller kamper. Da jeg var i HamKam og Andreas i Odd var de også veldig ivrige, og beveget seg mellom Hamar og Skien. De har alltid vist en enorm interesse for det vi har drevet med og stilt opp for oss. Slik vil jeg også være overfor mine barn, sier han engasjert. 

Oddbjørn Lie har blitt 32 år. Han er inne i sin sjuende strake sesong for Aalesund etter at han kom hjem til byen han elsker etter flere sesonger borte. Med sin rutine, opptreden på og utenfor bana og status i klubben, kler han karakteristikken bauta. En bauta med silkefot. Bevisstheten rundt sin egen rolle er tydelig, engasjementet brennende. 

Vikings keeper Iven Austbø (t.v.), Oddbjørn Lie og dommer Kai Erik Steen under straffesparkskonkurransen i cupkampen i fotball mellom Aalesund og Viking på Color Line Stadion. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

- Det er like stas hver gang jeg løper ut på bana, enten det er hjemme eller borte. I hver eneste kamp prøver jeg å være en god representant for AaFK. Slik er det også utenfor bana. Den rollen klubben har i samfunnet er viktig, blant annet overfor barn, mennesker med psykisk utviklingshemming og så videre. Vi er synlige på mange arenaer. Det må vi være veldig bevisste på. Det er mange som vil snakke fotball med oss, og selv prøver jeg å ta meg så mye tid som mulig, forklarer mannen som bar kapteinsbindet en rekke ganger i 2019-sesongen.

Nå står han på terskelen til en ny sesong, og i tillegg til målet om å være med på å etablere AaFK i Eliteserien som før, har han enda et sterkt ønske. 

- At vi fyller stadion med tusenvis av AaFK-supportere.