Våre baner: Nørvebana
Under ett år etter stiftelsen av Aalesunds Fotballklubb sto Nørvebana klar.
NØRVEBANA
AaFKs hjemmebane i perioden: 1915 - 1948
Åpningskamp: Aalesund/Rollon - Lyn 0-9, 23. mai 1915
Publikumsrekord: 6.200 (mot Freidig i cupens tredje runde)
Banedekke: Grus og koks
Hovedbildet i artikkelen er hentet fra 13. juni 1920. AaFK slo Rollon 3-1.
Den aller første kampen på Nørvebana har vi omtalt tidligere i sommer her på aafk.no. Den gikk av stabelen mellom norgesmester Lyn og et sammensatt lag bestående av spillere fra Aalesunds Fotballklubb og Sportsklubben Rollon. Favorittene fra Kristiania vant oppgjøret 9-0.
Den aller første kampen på Nørvebana ble blåst i gang søndag 23. mai 1915 klokka 16.00. Inngangsbilletten denne søndagen, 1.pinsedag, var 50 øre for voksne og 25 øre for barn. Den dyreste billetten tilsvarer i dag 25 kroner, i følge Norges Banks priskalkulator.Søndmørsposten dekket kampen over to hele spalter et par dager etter at kampen var spilt. I avisa kunne man blant annet lese følgende:
«Der var møtt frem omkring 2.000 tilskuere som alle fulgte kampen med den største interesse. Lyn-guttene var jevne staute karer, mange unge, men alle i besiddelse av en glimrende ballbehandling, saa det var fornøielse at se dem spille. Fra avspark saa vi, at de ville kunne dirigere spillet omtrent som de ønsket, idet vore spillere var synlig nervøse. Det, som var mest iønefaldende var Lyns hurtighet efter ballen og præcise levering til medspillerne. De vidste alltid, hvor de skulde plasere sig fordelaktig, og naar den som hadde ballen blev angrepet, levertes den hurtig og bestemt foran benene paa den av vennerne som stod utdækket. Saan gik spillet for det meste. Naar Aalesund fik ballen fra dem, var de usikre og leverte den for snart fra sig, ræd for at miste den selv. Og ved disse avleveringer sendtes ballen for meget paa slump til vennerne, for Lyn var snare efter at faa fat i den igjen»
Etter at kampen var over samlet spillerne seg på hotell Scandinavie i Ålesund sentrum, hvor det ble spist middag, holdt taler og knyttet bånd mellom lagene. Den neste kampen på Nørvebana var mellom byens to lag, Aalesund og Rollon. Kampen ble spilt 6. juni, et oppgjør som endte uavgjort 2-2.
Det var stiftelsen av Aalesunds Fotballklubb 25. juni 1914 som ledet til at Nørvebana ble anlagt. Selvfølgelig måtte den ferske kliubben få egen hjemmebane. Treninger og kamper ble spilt på Devoldmarka i sentrum, samt på badeplasser og ulike sletter i Ålesund fram til åpningen av hjemmearenaen. Ikke lenge etter at AaFK var blitt stiftet, ble det satt ned en banekomité, bestående av formann Georg Haller, i tillegg til Leif Olsen, Rasmus Eck Olsen, Emil Mogstad, Nils Jangaard, Edvard Skudvig og Hugo Hamre. Etter diskusjoner rundt ulike alternativer, foreslo komiteen Fogdegården på Nørve, et område eid av Ålesund kommune. Klubben slapp å kjøpe tomta, og fikk vinteren 1915 konsesjon til å leie - faktisk vederlagsfritt de første fem årene. Klubben fikk også løfte om at konsesjonen deretter kunne forlenges med fem år av gangen. Forutsetningen var at kommunen ikke skulle bruke arealet til andre formål. Det ble gjort forsøk fra klubbens side på å få til en fastere avtale, men dette var ikke mulig. Mange dugnadstimer og kapital ble investert fra klubbens side i årene 1915 til 1920, og etter den første leieperioden ble avtalen forlenget med fem nye år. I 1919 prøvde kommunen seg med en ettårskontrakt fordi det var planer om å bygge sykehus på tomta.
Formannskapet besluttet samtidig å oppnevne en voldgiftskomité som skulle bestemme hvem klubben var forpliktet til å leie ut banen til og hvilken leie og prosentavgift (baneavgiften) leierne skulle betale. Denne voldsgiftskomiteen fungerte hele den tid som klubben senere disponerte arealet. Dette var sterkt i strid med den opprinnelige avtalen, mente klubben. Dessuten, het det fra AaFK, hadde ikke kommunen gitt noen som helst form for økonomisk støtte til banen.
I 1924 søkte klubben om en 10-års konsesjon som kommunen innvilget, men i 1934 ble en ny søknad avslått av formannskapet. Kommunen mente at det var på tide selv å overta plassen til idrettsbruk uten noen form for erstatning til Aalesunds Fotballklubb. Etter mange og lange forhandlinger ble partene enige om en erstatningssum på 13.000 kroner (ca. 450.000 kroner i dag) - et lite beløp med tanke på kapitalen klubben selv hadde investert gjennom årenes løp. AaFK søkte i utganspunktet om et beløp på over 70.000 kroner (ca. 2.400.000 kroner i dag).
16. mai 1935 fikk AaFK likevel en ny konsesjon, men denne varte kun over tre år. I avtalen het det at treningstider og utleievilkår skal godkjennes av formannskapet. På samme tid forelå det planer om opparbeidelse av en kommunal idrettsplass på Aksla. I planene fra kommunalt hold het det at flere lag skulle benytte banen, men blant andre fotballspiller Herlof Hansen uttrykte bekymring rundt dette, da en slik løsning ville innebære at man ikke hadde en treningsplass. Spesielt ikke om Nørvebana også skulle bli kommunal og tilgjengelig for andre klubber. 15. juli 1935 startet anleggsarbeidet på Aksla, og jobben med å få på plass ny idrettsplass var dermed i full gang. Fra 1. januar 1936 overtok kommunen Nørvebana, og klubben led et stort økonomisk tap. Erstatningssummen klubben hadde fått var langt i fra nok til å kjøpe og bygge en ny treningsplass.
Mange var og er av den mening at det var administrasjonen i kommunen som var skyldig i at AaFK ikke fikk forlenget avtalen. Politikerne, og særlig de på venstresiden, var med på å sette foten ned. Det ble hevdet at idrett skulle drives i offentlig form.
Blant annet på grunn av krigen skulle jobben med å ferdigstille Aksla stadion bli en langvarig og krevende prosess som varte til mai 1948. I mellomtida fortsatte AaFK å trene og spille sine kamper på Nørvebana.
Du kan lese mer om byggingen og bruken av Aksla stadion på aafk.no neste onsdag.
Kilde: AaFK Historisk Arkiv
