Det forteller trener Remi Natvik, som har hovedansvaret for G19 og AaFK 2.

- I likhet med A-laget har også vi jobbet med å innføre et nytt system. Vi skal følge dem slik at det blir kort vei opp for de spillerne som eventuelt tar steget, forklarer Natvik, som forteller at hans gutter har hatt god progresjon.

Foto: Marius Simensen

Det er G19-spillerne som i hovedsak utgjør AaFK 2, supplert med innslag fra seniorstallen. Laget har tatt sommerferie som serieledere i 4. divisjon.

- Guttene har gjort seg fortjent til å være der de er. I utgangspunktet er det prestasjonene som lag og individuelt vi har fokus på, men vi har også et ønske om å rykke opp til 3. divisjon, sier Remi. 

AaFK 2, for det meste bestående av G19-spillere, topper 4. divisjon. Foto: Srdan Mudrinic.

Gode prestasjoner i 4. divisjon er vel og bra, men det betyr på ingen måte at man er god nok til å kunne bite like godt fra seg på AaFKs A-lag. Remi mener spillerne har potensial til å kunne ta steget opp på AaFKs A-lag, men påpeker samtidig at veien er lang.

- Nettopp det er det viktig at spillerne selv forstår. Det kreves at de jobber hardt. Det betyr at de må være ærgjerrige, ikke gi opp og vise at de har den indre gløden, utdyper G19-sjefen.

For at spillerne skal innse hva det kreves av dem å bli A-lagsspiller i klubben er både Lars Bohinen og Andrea Loberto involvert i det som skjer rundt G19-gruppa.

- Jeg diskuterer med Lars på daglig basis. Han ser kampene og har besøkt spillerne i garderoba. Han er tydelig på hva som kreves av dem. Både han og Andrea er veldig involvert, forteller Remi.

Spillerne følges tett opp av Remi og hans team, som inkluderer den nylig ansatte toppspillerutvikleren Amund Skiri, samt fysioterapeut Martin Ekroll som er involvert i fysisk trening og som står for behandling, samt gjennomføring av fysiske tester. Keepertrener Frank Mathiesen hjelper til med G19-keeperne gjennom oppfølging når de trener med A-laget, samt at han er med på flere juniortreninger.

- Vi benytter oss av ulike verktøy for å utvikle spillerne, både i treningshverdagen og i forbindelse med kamper. Disse verktøyene gir dem gode muligheter til å utvikle seg som fotballspillere, men til syvende og sist er det opp til spillerne selv, forklarer Remi. Han forteller at videoanalyse brukes, og at unggutta får tilsendt klipp hvor de er involvert, samt opptak av hele kamper.

- I tillegg jobbes det i et system som kalles XPS, hvor spillerne blant annet svarer på spørsmål i forkant av treninger. Her fyller de ut informasjon om søvn, skader og om de er i stand til å trene for fullt. Slik kan øktene planlegges mer effektivt. I tillegg må spillerne evaluere seg selv etter kampene, og får også kommentarer fra trenerapparatet på hva de skal jobbe med framover, utdyper Remi. 

Det kreves hard jobbing om man skal ta steget opp på A-laget, og til syvende og sist er det opp til spillerne selv å legge ned arbeidet som kreves. Foto: Srdan Mudrinic.

I treningshverdagen jobber spillerne rollespesifikt, det vil si at treningene i stor grad tilpasses de ulike spillernes roller.

- Dette blir gjort i større grad enn tidligere, og det vil bli gjort mer i framtida. Landslagstreneren for G18- og G19-landslaget, Pål Arne "Paco" Johansen, er veldig tydelig på at dette er veien å gå. Så kan man spørre hvor tidlig man skal begynne å trene rollespesifikt, reflekterer Remi, og svarer på eget spørsmål med referanse til en velkjent internasjonal topptrener:

- Da Mourinho var i Real Madrid mente han at juniorspillere gjerne kunne veksle mellom roller, og det blir gjort under hans ledelse i Manchester United. En spiller som primært har spilt back kan i en periode spille ving for å lære deg den rollen, men her må man også se an hver enkelt spiller.