Ståle - stopperen fra solkysten

Da Aalesunds nykommere Simen Bolkan Nordli og Daan Klinkenberg ankom klubben nylig, inviterte Ståle Stålinho Sæthre og Holmbert Fridjonsson dem med seg ut for å spise. Simen hadde anledning, og spiste sushi med den livlige duoen, mens Daan blir med neste gang.

Det er ikke første, og garantert ikke siste gang, bergenseren tar ansvar for å inkludere nye lagkamerater. Flere av spillerne som har kommet til AaFK forteller det samme, nemlig at Ståle har stått på pletten for å få dem til å trives.

- Jeg synes det er hyggelig å kunne hjelpe folk i gang når de er nye, om det er med innflytting, å finne på noe eller bare gå ut for å spise. Jeg er en sosial type som har vært i mange klubber. Jeg vet hvor viktig det er å bli tatt imot på en god måte. Det er kjekt å ha et nettverk. Selv er jeg litt sånn overalt. Jeg liker ikke å sitte stille. Jeg liker å finne på ting, og da har jeg overskudd til å finne på mye, som når folk er nye i en klubb, kommenterer Ståle. 

Ståle har vært på flere MOT-oppdrag og vet viktigheten av å ta vare på hverandre og vise omsorg.

Trivsel og aktivitet er nøkkelord for AaFK-stopperen helt fra barnsben av. Karrieren startet da Ståle var seks år gammel i Sportsklubben Trane i Bergen, der mor var administrator og far motivator.

- Det var min mor som startet opp et klasselag, og da var vi i gang. Det sies at det var mamma som var trener, men jeg husker ikke annet enn at det var min far som var trener sammen med to andre fedre. Eller, far var vel mer en motivator. De to andre var trenere, forteller Ståle og får et stort smil om munnen.

- Mamma tok seg mer av det administrative, ler den blide bergenseren, og sier indirekte at mor var manager med et velfungerende støtteapparat til å lede gutta på feltet. 

Ståle bodde sine syv første år på Landås i Bergen, helt til foreldrene kjøpte et småbruk med boplikt på Fusa, som ligger et lite stykke unna Bergen sentrum. Den vesle lysluggen fortsatte likevel å spille fotball og gå på skole i byen. Faren hadde jobb i Bergen og pendlet mellom by og bygd, så da gjorde sønnen det samme. 

- Jeg har vokst opp både i Bergen og på Fusa, kan du si, meddeler Ståle og smiler. - Eller, Fusa ... Altså, vi kaller det bare Costa del Fusa, nærmest humrer Ståle.

Costa del Fusa, et lite stykke utenfor Bergen.

Det er med stolthet han forteller om det idylliske stedet han fra syvårsalderen har kalt hjem. Han opplyser videre om at det landlige stedet i Hordaland har 50 færre regnværsdager i året enn Bergen.

- Nært kysten. Mye sol. Costa del Fusa. Det sier seg selv at det er et bra sted, konstaterer han og gliser fra øre til øre. 

Ståle nøt livet med familien i Fusa og livet med fotballen i Bergen. Sammen med andre engasjerte foreldre skapte pappa Trond og mamma Eli en arena for trivsel, samhold og gode resultater i Sportsklubben Trane. Her var talentfulle spillere, som Ståle selv, men også nåværende Vålerenga-spiller Bård Finne og tidligere Brann-spiller Eirik Birkelund, som nå har lagt skoene på hylla for å bli lege. 

Trane-gutta trente kun to ganger i uka i tillegg til kamp, men slo de aller fleste og yppet seg mot Løv-Ham og Brann. Først som femtenåring fant Ståle ut at han ville satse ordentlig på fotballen. Han søkte seg inn på toppidrettsgymnaset i Bergen, men kom ikke inn. 

- Da søkte jeg meg helt tilfeldigvis inn på NTG i Bærum. Jeg fikk en mail om at jeg kunne komme en tur ned dit for å vise meg fram. Jeg hadde ikke noen CV som skulle tilsi at jeg skulle komme inn. Da må du være en av de beste innen din idrett på landsbasis, forklarer Ståle. 

Likevel ble han invitert til Bærum for prøvespill. Og mannen som senere skulle bli kjent under kunstnernavnet Stålinho, han imponerte. 

- Jeg ble tatt inn på grunn av treningsvilje. Jeg hadde vist at jeg ville noe, og i tillegg var jeg ledende på den fysiske biten. Jeg har jo drevet med både friidrett og skikjøring ved siden av fotball, og det har gitt meg en god fysikk, påpeker han. 

Som ung fotballspiller på anerkjente NTG var han innom både Ullern og Lyn før det endte med kontrakt med Eliteserie-laget Stabæk. I den 17. serierunden i 2012 kom debuten på øverste nivå. På Color Line Stadion ventet Aalesund og 9.066 tilskuere. Stadionuret viste 83 minutter da en herremann ved navn Ståle Steen Sæthre løp ut på Color Line Stadion for første gang. Det tok ikke lang tid før han havnet i begivenhetenes sentrum. 

- Etter 37 sekunder taklet jeg Barrantes og fikk gult kort, ler Ståle.

- Det er nok en opplevelse jeg ikke vil glemme selv om vi tapte 3-1, legger han til. 

I Stabæk-drakta fikk han totalt tre kamper før turen gikk videre til Asker, hvor en viss Lars Bohinen hadde tatt fatt på sin første trenerjobb. Ståle fikk 17 kamper før han returnerte til Bergen. På hjemmebane var det tøffe tider. 

I 2013 var Ståle Asker-spiller, her i duell med Strømsgodset spiller Guatav Wikheim, hvor Asker vant 2-1 i NM.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

- Jeg opplevde alvorlig sykdom i nærmeste familie, og reiste hjem. Min mor var veldig alvorlig syk. Det var også min søster, og på pappas side var det sykdom. Det er klart at det var et slag i trynet, forteller AaFK-spilleren og virker preget. 

Mens moren og søsteren kjempet mot sykdom, som de heldigvis overvant, spilte Ståle fotball for lokale klubber. Mye av gleden og motivasjonen for å satse var som visket bort. 

- Jeg spilte for flere klubber nært Bergen, og var i tillegg en periode i Førde. Ved siden av å spille fotball jobbet jeg heltid som trener. Jeg har trent lag siden jeg var 19 år, forteller midtstopperen, som i Ålesund også har vært trener - for Blindheims juniorlag. 

Han forteller mer om den tøffe perioden:

- Jeg fikk ikke lenger den samme gleden av å spille fotball på den tida. Motivasjonen dalte. Jeg holdt det likevel gående, for det var jo kjekt også, men jeg var ikke motivert for å satse slik jeg gjorde tidligere. 

Fyllingsdalen, Førde og Lysekloster. Opphold i tre ulike klubber på kort tid, og uten å kjenne den samme sulten som før. Så, i 2017, havnet Ståle hos karismatiske Steffen Landros Nest-Sotra. Det ble full klaff. 

- Da jeg kom til Nest-Sotra kom motivasjonen og gleden tilbake. Jeg ble hentet til Nest-Sotra som spiss, scoret en del mål i pre-season, men en uke før seriestart ble jeg og trener Steffen Landro enige om at jeg skulle spille midtstopper. Vi hadde solgt kapteinen vår, som var midtstopper, og fant sammen ut at jeg skulle ta jobben i forsvaret. Det var ikke en ukjent posisjon for meg. Selv om jeg hadde spilt mye spiss, hadde jeg også erfaring som stopper.

Fra midtstopperplass fikk han 29 kamper og fem mål for Nest-Sotra i 2. divisjon. Laget rykket opp til OBOS-ligaen, hvor Ståle i 2018-sesongen leverte solide prestasjoner. Mot AaFK ble han like godt matchvinner i vårkampen på Ågotnes. Så god var han, at en gammel kjenning fattet interesse. Lars Bohinen, Ståles trener i Asker fem år tidligere, ville hente ham til opprykksjagende Aalesund.

Ståle møtte AaFK i 2018-sesongen og ble matchvinner, her i duell med Hólmbert Fridjónsson Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN

Midt i sesongen byttet den utadvendte bergenseren ut naturgresset på Ågotnes med kunstgresset på Color Line Stadion. Han forlot Nest-Sotra som en publikumsfavoritt etter totalt 44 kamper og ti mål for klubben, massiv innsats og god kontakt med supporterne. 

Den omskolerte spissen forteller at han aldri var i tvil om å flytte til Sunnmøre da AaFK tok kontakt. 

- Aalesund viste interesse for meg, og det er selvsagt en viktig faktor. I tillegg er AaFK en klubb med en god historie, tradisjoner og et publikum som står bak klubben. Jeg er veldig glad for at det ble Aalesund, sier han og lyser enda mer opp når han snakker om fjorårets opprykk. 

Tanken på Eliteserie-spill frister, kjenner Ståle. Han er mer motivert enn noen gang, Aalesunds nummer 15.

- Det kribler godt i beina, det gjør det. Jeg har ikke spilt mye Eliteserie-fotball før, men viste i fjor at jeg kan prestere godt mot gode lag. Det viste hele laget, påpeker bergenseren, og tenker på cupkampene mot Molde, Rosenborg og Viking. 

- Nå skal jeg jobbe godt i pre-season og være forberedt til å bidra til at vi gjør en god sesong. Jeg tror dette blir et bra år,  spår han og avslutter med en oppfordring:

- Jeg håper hele Sunnmøre tar turen til Color Line Stadion for å støtte oss i serieåpningen mot Haugesund.