Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB Scanpix

Den mangeårige AaFK-kapteinen returnerte til klubben i sitt hjerte på vårparten. Amund ble ansatt som toppspillerutvikler, og ser med glede på sjansen til å få være med å hjelpe unge spillere med å nå målene sine. Han jobber med spillere i alderen 16 til 21 år, både i plenum og individuelt. Selv om spillerne er på ulike steder i sin utvikling, er det én ting de har felles, nemlig lysten til å ta det neste steget på vei mot å bli etablert A-lagsspiller i AaFK.

- Unggutta på G16- og G19-laget i klubben har en sterk vilje til å bli bedre. Remi Natvik og Kristoffer Lie har gjort en fantastisk jobb uten så mye mannskap rundt seg. Guttelaget til Kristoffer vant Norway Cup. Juniorene til Remi leder 4. divisjon. Resultatmessig er det bra, men fokuset vårt må være på utvikling for å gjøre spillere gode nok til A-lag. Vi har for få unge, lokale spillere i A-stallen. Der har vi en jobb å gjøre, men den er langsiktig. Det er ikke bare å knipse med fingrene, men utgangspunktet er spennende. Vi har unge spillere som vil opp og fram, og som ser ut til å ville ofre og yte det som trengs. Vi får se hva framtida bringer, men vi har troa, reflekterer Amund.

Amund Skiri er klar på hva han vil formidle til unge spillere.

Romsdalingen, som ankom AaFK som et talentfullt, men ubeskrevet blad som 18-åring, vil dele av sin egen erfaring med dagens unge lovende. Tekniske ferdigheter og taktisk forståelse er én ting, men det mentale er vel så viktig.

- Du skal ha ei drivkraft inne i deg selv som er veldig sterk. Hele tida skal du minne deg selv på at du ønsker å bli best mulig, og du skal vite hva som kreves. Du må være dedikert når det gjelder både kosthold, trening og restitusjon. Mental tilstedeværelse er i så måte veldig viktig. I tillegg må du ha en god dose tålmodighet til å takle både medgang og ikke minst motgang, mener Amund.

Den drivkrafta hadde han selv som ung spiller, Amund Skiri. Cupfinalehelten fra 2009 fikk spille sin første kamp i Tippeligaen i en alder av 25 år.

- Det vil si at dagens juniorer, som er 19 år, må spørre seg selv om de har seks år med den samme drivkrafta for å nå målet om å spille på øverste nivå. Har de det, så har de et veldig godt utgangspunkt for å lykkes.

Amund veksler mellom å jobbe med spillere som befinner seg på guttelaget eller juniorlaget og spillere som er i A-stallen, alle med fokus på neste steg i utviklinga.

- Når du er i A-lagstroppen handler det om å slå seg inn på laget. Sondre Brunstad Fet kan vi bruke som eksempel. Han har slått seg inn på A-laget. Nå handler det om å etablere seg, og kanskje bli en spiller som tar steg og blir en nøkkelspiller. Da handler det om å være det i lengre perioder, ikke bare i korte perioder eller i enkeltkamper. Det er et steg Sondre kanskje nærmer seg å bli klar for. Jeg ser en spiller som er tydelig på hva han vil forbedre. Han jobber målrettet hver eneste dag med sine utviklingsmål. Han har fått betalt nokså kjapt med gode prestasjoner på bana. En annen grupper er de spillerne vi finner på gutte- og juniorlaget. De har ønske om å komme dit Sondre er på vei, men det er mer langsiktig arbeid.

En annen spiller Amund jobber tett med, og som hele tida jobber målrettet for å utvikle seg, er senegalesiske Pape Habib Gueye, 18-åringen som kom til AaFK før denne sesongen.

- Pape er utrolig ivrig. Han har lyst til å spille fotball, med en barnlig glede og tilnærming til trening og kamper. Han måtte vi i starten legge litt tøyler på fordi han var så glad i å trene fysikk, løping og alt mulig egentlig. Vi ville ha ham til å trene mest mulig fotball og gjøre ham mest mulig rustet til A-lagstreningene, for på denne måten å gi ham et best mulig utbytte. Han har vist allerede i år at han har egenskaper til å avgjøre kamper for A-laget. Han har et veldig høyt toppnivå, litt for lavt bunnivå. Vi må prøve å få ham oftere til å levere på toppnivå og heve bunnivået. Så har vi dette med språk og integrering, det at han blir vant til bo i Ålesund, snakke språket, spise maten og etter hvert bo for seg selv. Det er en viktig del av utviklinga hans. Når alt er på plass er det enklere å jobbe i hovedsak med fotball. Pape er en «helhetsperson» å jobbe med. Fotballmessig har han mye å jobbe med, men han vil og har et fysisk veldig godt utgangspunkt, forklarer Amund, som mener man må ha tålmodighet med Pape.

- Han har tatt steg, spesielt når det gjelder språk og integrering. Han har blitt veldig dyktig i engelsk. På bana ser vi prov på at han er i ferd med å forstå mer. Han forstår mer hva det vil si å spille sammen med andre. Dette vil svinge. Enkelte ganger vil både han og vi se at det ikke gikk så bra. Andre dager vil han levere fantastisk. Han gjør jo en forskjell i enkelte kamper, både for andrelaget og A-laget. Vi må ha tålmodighet med Pape, for vi jobber hver eneste dag for å få det aller beste ut av ham. Det skal vi få til.

Ulike dager, ulike steg, ulike spillere, ulike kollegaer med samme mål. Amund Skiri er veldig fornøyd med å være tilbake i Ålesund og AaFK. Teamene han jobber med har ulik bakgrunn og kompetanse. Noen er unge og fremadstormende, andre eldre og kilde til læring både for Amund og de andre som utgjør sports- og utviklingsavdelinga.

- Jeg trives veldig godt. Det er et fint fellesskap i trenerteamene, både på A-laget og i utviklingsavdelinga. Det er mange nye folk her. Mange nye inn gir muligheter. AaFK har samlet ei spennende og variert gruppe. Vi har nye, unge trenere med akademisk bakgrunn som vil opp og fram. Vi har folk som har vært i norsk toppfotball, du har en rutinert kar i Reidar Vågnes som er en nestor i norsk fotball. Han er en av de dyktigste i landet til å utvikle trenere. Jeg trives godt, og tidspunktet er spennende. Vi er litt nede nå, det er det lov å si. A-laget er i OBOS-ligaen, men på vei opp. Vi har litt for få unge, lokale spillere i A-stallen, men det legges ned mye godt arbeid i utviklingavdelinga. Jeg liker å få være med på å bygge opp noe, slår han fast.