Betraktninger etter endt sesong
- Hold oss på tærne, er Lars Bohinens oppfordring til engasjerte sunnmøringer.
Det nærmer seg to uker siden Stabæk trakk det lengste strået i kampen om spill i Eliteserien 2019 og henviste oss til en ny sesong på nest øverste nivå. Etter ordinært seriespill endte vi opp med 59 poeng, en sum som normalt sett skal holde til opprykk.
- Hadde man på et tidlig tidspunkt spurt oss om vi hadde takket ja til 59 poeng ved årets slutt ville vi takket ja med et smil. Det er statistisk sett nærmest en garanti for opprykk. 59 poeng kan vi da isolert sett også være ganske så bekjent av, slår Lars fast.
Likevel holdt det ikke til å knipe en av de to øverste plassene. Viking endte øverst med 61 poeng, Mjøndalen som nummer to med 60.
- Mange, inkludert oss selv, er selvsagt skuffet over at vi ikke klarte å nå hovedmålet vårt i år; å rykke opp til Eliteserien. Vår skuffelse er med utgangspunkt i at vi ikke klarte å beholde spillet vårt i samfulle åtte måneder. På den annen side har jeg inntrykk av at manges skuffelse bunner i at man hadde en klar forventning om at AaFKs ferd tilbake til toppen skulle være plankekjøring. Nærmest en selvskreven rett til å rykke opp, mener hovedtrener Lars Bohinen.
Han beskriver en start på sesongen preget av enorme forandringer i klubben, hvor det opp mot spillerstallen var knyttet stor usikkerhet. Det medførte at den tidligere Premier League-profilen måtte gjøre forandringer i formasjonen.
- Den hadde vi trent på hele vinteren på grunn av sent innkomne spillere rett før seriestart. Det gir dog ingen mening å ramse opp hva alle endringene vinteren og våren 2018 førte med seg, fordi det vil høres ut som unnskyldninger, understreker Lars, og fortsetter:
- Alle som jobber med organisasjons- og kulturbygning i idrett, og meget mulig i andre bransjer også, hvor samspill og relasjoner er en ekstremt avgjørende faktor vet at massive endringer gir store utfordringer. Spesielt når man har dårlig tid.
Høstsesongen fulgte, en halvdel av 2018-sesongen som ikke førte med seg like god poengfangst som den første.
- Noen mener at vårsesongen var programmessig slik den burde være i forhold til resultater. Det er jeg uenig i. Den var en overprestasjon, og høsten må også ses i lys av det. Overprestasjon, både i forhold til troppens iboende kvaliteter generelt, og spillere vi hadde tilgjengelige gjennom våren. Eller utilgjengelige kanskje heller, mener Lars.
Utover høsten ble det tydelig at kampen om de to direkte opprykksplassene sto mellom tre lag. Aalesund hadde vært i førersetet, men bak kom Viking og Mjøndalen.
- Viking hadde sin tunge periode midt på sommeren, med fire tap etter hverandre. De tapte forøvrig to flere kamper enn oss totalt. Mjøndalen hadde sin tunge periode i starten av sesongen, med fire uavgjorte på rad. Vi fikk vår tunge periode etter overgangvinduet, fra slutten av august. I denne perioden hadde vi kun tre seire på åtte kamper før vi møtte Viking og Mjøndalen på slutten. Vi tapte begge. Det er fakta. Så vil man spørre seg: Hva skjedde?
Lars er raskt frempå med å svare på sitt eget spørsmål og trekker frem en kombinasjon av flere faktorer som han vekter ulikt.
- Vi merket allerede borte mot Tromsdalen en viss tretthet i troppen, slitasje. Deretter tapte vi hjemme mot Nest-Sotra, en kamp hvor vi forøvrig bommet på straffe. Signalen var der for alle til å se. Vi hadde ikke den samme energien. I denne perioden ble Holmbert skadet, Oddbjørn ble skadet, Aron ble suspendert i to kamper, Fredrik ble suspendert mot Jerv hjemme. Vi måtte som lag mobilisere veldig inn mot hver kamp. Det klarte vi ikke. Kun i annenhver kamp. Poengene rant ut, forklarer AaFKs hovedtrener og fremhever en tynn tropp med stor belastning på et fåtall spillere.
- Nøkkelspillere var ute i hver kamp. Her spør jeg meg hva vi som trenere kunne gjort annerledes.
Trenerapparatet merket også at motstanderne fant mer og mer ut av hvordan de kunne demme opp for AaFK-laget. Med taktiske grep begynte de å hindre tangotrøyene å spille slik de ønsket.
- Det gjorde de blant annet ved å markere ut våre tre sentrale midtbanespillere. Vi begynte da å slå over midtbaneleddet, og dermed spille et spill vi hverken ønsket eller behersket. Vi burde vært tøffere og forsøkt å spille oss ut av det likevel, sett i ettertid. Den tar jeg, sier Lars.
Snart senker julefreden seg over det ganske land, men det er ikke mange dagene spillerne har på seg før forberedelsene til en ny sesong starter. En lang sesong er nettopp ferdig, men allerede i midten av januar begynner den harde jobben for å være i posisjon til 2019-sesongen. Lars Bohinen er klar på hva som må gjøres bedre.
- Vi har mye å forbedre, og neste år ønsker vi å forsterke den kulturen vi har begynt å bygge. Vi ønsker også å utvikle oss, og sette oss i stand til å variere mellom to formasjoner og et par ulike tilnærminger til hver av dem. Det vil bli utfordrende både for spillere og trenere i 2019.
- Motivasjon og inspirasjon kommer når du setter folk i utvikling og når de opplever mestring. Både vi og spillerne har utviklet oss mye i 2018. Ett poeng fra eller til endrer ikke det. Men det endret likevel alt i år, reflekterer han.
Avslutningsvis løfter Lars frem entusiasmen han har opplevd på Sunnmøre siden han ankom før den nylig avsluttede sesongen.
- Entusiasme på godt og vondt, begynner han. - Man er noe kritiske her oppe. Generelt sett. Kanskje som en leveregel. Kanskje også mye basert på hva som har vært i de gyldne årene. Det lever vi med. Likegyldighet er vår verste fiende, understreker han, og oppfordrer sunnmøringene til å fortsette å bry seg:
- Hold oss på tærne. Vi skal strekke oss. Til 60 poeng, avslutter Lars.
